Rogaland Teater anno 2008

Årlig presenterer teatret 10 -14 produksjoner på fire forskjellige scener: Hovedscenen, med plass til 375 publikummere i to plan; Intimscenen, en fleksibel studioscene med plass til 72 publikummere; studioscenen Kjellerteatret og Teaterhallen. På de to sistnevnte varierer publikumskapasiteten fra forestiling til forestilling.

I gjennomsnitt fremvises det årlig 400 - 500 forestillinger for et publikum på mellom 90 000 og 110 000.

Rogaland Teater har 84 fast ansatte, hvorav 24 årsverk er fastsatt til skuespillere. Teatret har egne verksteder som produserer alle kulisser, kostymer, parykker, osv.

Hovedbygningen
Teatrets hovedbygning i Kannik er fra 1883. Den var det første store arkitektoppdraget til Hartvig Sverdrup Eckhoff, som senere skulle stå for arkitekturen til de øvrige monumentalbygningene i Kannik-området: Stavanger Museum, Turnhallen – nå Teaterhallen - og Stavanger Sykehus.

Hovedbygningen er utvidet og ominnredet en rekke ganger. Første tilbygg bestod av pissoar i 1895, mens teatrets biscene – Intimscenen – ble tatt i bruk i 1974 og scenetårnet i 1980.

Fra 1939 ble Sverre Brandsberg-Dahl teatrets faste arkitekt. Etter ham fulgte Børge Brandsberg-Dahl, og det er hans arkitektkontor som står bak den omfattende utvidelsen og ombyggingen som sto ferdig i 2001.

Fra 1883 til 1978 var hovedbygget og eiendommen formelt eid av et eget selskap. I 1978 overtok Rogaland Teater eiendommen fra selskapet Stavanger Teaterbygning. 

Den tidlige driften
Teatertilbudet som ble gitt frem til 1947 varierte i takt med byens økonomiske opp- og nedturer. I perioden fra åpningen til 1914 var det kun sporadisk teaterdrift.

En viktig foregangsmann i denne tiden var  Olaus Olsen. Han drev et omreisende teaterselskap, og var ansvarlig for den første premieren 15. april 1883. Teaterselskapet til Olsen var såpass seriøst at han forhandlet frem eneretten til å spille flere av Ibsens skuespill utenfor Christiania.

I 1914 ble Stavanger Faste Scene åpnet. Dette selskapet gikk overende i 1921, men allerede samme år fikk byen Stavanger Theater. Stavanger Theater foresto teaterdrift i bygningen frem til 1925-26. 

Fra 1926 til slutten av okkupasjonstiden var det ikke noe fast teatertilbud i teaterhuset. Denne perioden omtales ofte som "Den store stillhet".

Under okkupasjonstiden vokste det frem amatørteatre som spilte teater i Stavanger på bortgjemte steder, men for et stort publikum.

Gunnar Eide var en av ildsjelene. På hans initiativ ble nye Stavanger Teater etablert i 1945. Svært anstrengt økonomi gjorde imidlertid at også dette selskapet etter kort tid måtte innstille.

Men i 1947 ble Rogaland Teater ved stortingsvedtak opprettet som aksjeselskap eid av stat, fylkeskommune og Stavanger kommune. Siden den gang har det vært et kontinuerlig teatertilbud i Stavanger og Rogaland.

Repertoaret
Rogaland Teaters repertoar har siden starten bestått av en blanding av moderne og klassisk dramatikk fra inn- og utland, så vel som komedier, musikaler og barne- og familieforestillinger.

Teatret har markert seg ved å være blant de første i landet til å introdusere en rekke europeiske og nordamerikanske dramatikere for et hjemlig publikum. Vi er også stolte av de mange anerkjente regissørene vi har samarbeidet med opp gjennom årene.

Vi var ett av de første teatrene til å vise stykker av den norske dramatikeren Jon Fosse. To av hans arbeider som hadde urpremierer ved Rogaland Teater, Natta syng sine songar (1997) og Vinter (2000), er blant Fosses mest spilte skuespill i utlandet.

Blant klassikerne oppførte vi Dickens’ Nicholas Nickleby som sju timers maratonteater med stor suksess i 2004.

Andre godt mottatte produksjoner er O’Neills Måne for livets stebarn (2004) – Nina Ellen Ødegårds tolking av rollen som Josie ga henne teaterprisen Hedda - Bulgakovs Mesteren og Margarita (2005), musikalen Skyfri himmel (2006) – basert på Bjørn Eidsvågs tekster og musikk – og urframføringen av dramaversjonen av Alexander L. Kiellands roman Gift (2007).

Til Barne- og ungdomsteatrets 50-årsjubileum i 2007 bestilte Rogaland Teater en familiemusikal av forfatteren Tore Renberg og musikeren Janove Ottesen. Det tusende hjertet hadde urpremiere på Hovedscenen 23. november samme år.

Hele staben ved Rogaland Teater mottok Hedda-prisen for særlig faglig innsats i 2005. Dette var første gang denne prisen ble gitt til et helt teaterhus og ikke til en person eller produksjon.

Barne- og ungdomsteatret
I 1957 tok Bjørn Endreson initiativ til en helt unik tilvekst til den ordinære teaterdriften, Barneteatret. Under Elsa Nordvangs ledelse (1971-2002) utviklet Barneteatret seg videre og befestet sin posisjon som en av hjørnesteinene i Rogalands kulturliv.

Barneteatervirksomheten er siden utvidet med et eget tilbud for ungdom. I 2002 ble derfor navnet endret til Barne- og ungdomsteatret. Bjørn Ravn Carlsen er barne- og ungdomsteatersjef, med Lone Ungar som teatermaker.

Barne- og ungdomsteatret er et teatertilbud for barn og unge med teater som fritidsaktivitet. Tilbudet er enestående, ikke bare i Norge, men også i nordisk sammenheng.

I tillegg til faste klubbkvelder, produseres det årlig store oppsettinger. Oppsettingene er av de mest populære ved Rogaland Teater. Årlig spiller Barneteatret opp mot 80 -100 forestillinger på teatrets hovedscene for et publikum på 20 000 – 30 000.

Etter at Rogaland Teater overtok Stavanger Gamle Turnhall fra Rogaland fylkeskommune i januar 2003, fikk teatret en unik og etterlengtet mulighet til å videreutvikle barneteatertilbudet. Med en egen bygning – Teaterhallen – med både scenemuligheter og øvingslokaler, har det åpnet seg en enestående mulighet til å realisere de fremtidsplaner teatret har for Barne- og ungdomsteatret.

Teatersjefen
Fra 1. januar 2009 er scenograf, billedkunstner og musiker Arne Nøst som teatersjef ved Rogaland Teater.