Tekst: Line Noer Borrevik | Foto: Stig Håvard Dirdal

Irriterende, ikke sant, med sånne trebokstavsforkortelser som bare gir mening for de innvidde. Og når man får forklaringen, så blir man bare sånn passe klokere: Konseptvalgutredning?

– Det er en redegjørelse for alle mulige realistiske løsninger, i et samfunnsperspektiv, forklarer Thomas Bendiksen. Han er prosjektleder for Sceneskifte, og siden 2011 har han jobbet med teatrets arkitektoniske framtid.

Han har konseptvalgutredning på maten. Og i kaffen. Han liker det faktisk.

– Finansdepartementet anbefaler en KVU når staten skal inn med penger. Vi tror en KVU er nyttig for oss, for departementet og for alle de andre som skal være med på å ta beslutningen.

”Alle de andre” er kommunepolitikere i Stavanger og fylkespolitikere i Rogaland, som sammen med staten eier teatret. Mange meninger skal forenes, og da lønner det seg at beslutningsgrunnlaget er solid.

Om knappe ti år skal det nye teatret stå klart, og i følge Bendiksen er det bare tiden og veien. Forstudiet er vi i sluttfasen av, konseptvalgutredningen starter i januar, og når den foreligger i september skal det i tur og orden lages forprosjekt, arkitektkonkurranse og finansieringsmodell. Når det nye teaterhuset forhåpentlig står ferdig til byjubileet i 2025 skal det kunne huse framtidens teater i overskuelig framtid og kunne dekke behov ingen vet at finnes ennå.

– Dette huset er en labyrint. Det har vært bygd ut og om 10-15 ganger siden 1883. Mye har endret seg på disse årene, og enda mer kommer til å endre seg. Vi vil gjerne kunne tilby mer enn forestillinger om kvelden, vi ser at det er et marked for totalpakker der møtelokaler, foredrag og workshops inngår i tilbudet. I de lokalene vi har kan vi ikke møte den etterspørselen, sier prosjektlederen.

Han avviser at det er besluttet at teatret skal bygge nytt på Bekhuskaien i Stavanger, selv om det er mange, også blant Bendiksens kolleger som ikke legger skjul på at de gjerne vil dit.

– Det er minst fire alternativer som skal utredes. 0-alternativet er å bli her og gjøre det som må til for å oppgradere bygget til lovmessig standard. Nye byggtekniske krav kommer hele tiden, og det er krevende å finne gode løsninger i et gammelt bygg, konstaterer han.

Alternativ nummer to er å bli i Kannik og bygge ut for framtiden. Bendiksen vet at blant både publikum og ansatte er det mange med et sterkt forhold til den karakteristiske bygningen nettopp der den ligger.

– Det er et fint teater, som generasjoner har vokst opp med. Da den nye Operaen ble bygget var det mange som protesterte på å flytte fra Youngstorget, men det skjedde noe da det nye huset var klart. En stor utfordring med å bli i Kannik er at det er lite plass å bygge ut på, sier han.

En tredje løsning kalles en hybrid, der funksjoner som kan flyttes vekk fra bygget får andre lokaler.

– Et tilfeldig valgt eksempel er en ny hovedscene et annet sted i byen. På den måten frigjøres plass i det eksisterende bygget, forklarer han.

Ny lokalisering er det fjerde alternativet, og det alternativet er to: Bekhuskaien og Stavanger Stasjon.

– Stavanger Stasjon er presset, og det er stor usikkerhet rundt hva eierne av området ønsker å gjøre der. Bekhuskaien er mer realistisk, det er det tomtealternativet som møter vår visjon best, og der kan teatret bli en del av kulturaksen mellom Konserthuset og Tou Scene, mener han.

Stavangers nye sentrumsplan er et viktig premiss for beslutningen, Bendiksen mener at teatret må være med i betraktningene rundt en bykjerne der folk lever og bor, går på skole og i barnehage.

– KVU-en skal se disse alternativene i et samfunnsperspektiv, der sentrumsplanen blir en nøkkel. Hvordan kan den infrastrukturen og de løsningene som må på plass kombineres med oss, våre behov og våre kvaliteter? Dette må vi se på, og vi må være åpne for andre løsninger eller kombinasjoner av alternativer når vi jobber med dette, sier han.

– Hvorfor ble ikke teatret en del av løsningen da det nye konserthuset ble bygd i Bjergsted?

– Mange spør om det, men det ble trolig vurdert som lite hensiktsmessig og derfor ikke utredet. Jeg tror det er bra at det ikke ble sånn, og at brukerne av Konserthuset har fått et hus som rendyrker formen. Det spørs om vi hadde fått en sal som Fartein Valen, med akustikk i verdensklasse, hvis vi skulle laget et kombinasjonshus som Kilden i Kristiansand. Det medfører mange kompromisser å få til en delt løsning, sier han.

– Hva skjer med ”labyrinten” i Kannik hvis teatret flyttes?

– Det er en del av utredningen, å se på hvordan bygningene kan gjenbrukes. For det kan de. Kanskje kan muséet bruke noe. Vi ønsker også å se på hvilke grep vi kan ta for å føre teaterbygningen tilbake til sitt opprinnelige uttrykk. Teaterbygningen er et viktig landemerke i byen og skal fortsatt være det, understreker han.

En KVU koster omtrent 2,9 millioner, i hvert fall er det prislappen på denne KVU-en. Staten betaler det meste, og før jul neste år skal beslutningen være tatt. Ikke et øyeblikk for tidlig, mener Bendiksen, og mange med ham.

– Vi må skynde oss langsomt, for det er en viktig beslutning for framtiden, og vi må snu alle steiner før vi tar den. Samtidig er det mye som burde gjøres i det huset vi har, som står på vent fordi vi ikke vet hvor vi ender.

– Det er nesten ti år til teatret forhåpentlig skal nyåpne. Dere tar dere ikke veldig god tid?

– Overhodet ikke. Et så komplekst prosjekt tar tid. Vi følger akkurat samme framdriftsplan som Konserthuset da det ble prosjektert og bygget. Og i 2025 skal vi være klare. Det målet styrer vi etter, smiler han.