Kunsten å skynde seg langsomt - Rogaland Teater - responsive

Kunsten å skynde seg langsomt

Etter seks år som prosjektleder er Thomas Bendiksen blitt en seig navigatør i de offentlige utredningers farvann. Målet er å lose teateret inn i nytt bygg.
01.09.2017
t h2017 bilder065
Åsmund Ådnøy (tekst) Stig Håvard Dirdal (foto)

Fra sitt lille rektangulære kontor leder han Sceneskifte, som er teatrets planlegging av framtidens teaterbygg. Som sannsynligvis ikke kommer til å ligge der det gjør nå, som muligens kan stå ferdig i 2025 og som helt sikkert kommer til å ligge i Stavanger, men neppe på Forus.
 
Hva er status akkurat nå når det gjelder nytt teater?
 
Vi har avlevert en konseptvalgutredning (KVU), som tar for seg alle mulige realistiske scenarier, og vekter dem opp mot samfunnsmål og -økonomi. Rapporten vurderer åtte forskjellige konsepter. Alt fra å ikke gjøre noe, til å bygge nytt. Mellom der er det mange forskjellige muligheter. Konseptet anbefaler et nytt teater: Fraflytting av eksisterende bygg og i stedet fire nye scener i et nytt bygg - et eller annet sted. Rapporten tar ikke hensyn til hvor det eventuelt skal plasseres.
 
Tidligere ble 2020 brukt som årstall for nytt teater. Nå er året 2025. Er det realistisk, slik det ser ut nå?
 
Årstallet 2025 var det kommunen som kom med. Da er det byjubileum, når Stavanger fyller 900 år. For vår del er det viktigst at vi har en velfungerende løsning, enten teater står klart i 2024 eller 2026. 2025 er nok fortsatt realistisk, men da skal vi holde tempoet oppe.
 
Hvem er det saken henger på, hvem er det som kan slå fast når byggestarten blir?
 
Det må være politisk vilje på alle nivåer, fra stat til kommune. Er det ikke det, skjer ingenting.
 
Er det vilje i dag?
 
Ja, det vil jeg absolutt påstå. Vi får midler til de nødvendig utredningene, og vi holder på så lenge eierne våre vil det. Det må bety at man ønsker at det skal være liv i prosjektet. Vi vil i alle fall komme dit at vi kan ta en beslutning om veien videre. Dagens økonomi er utfordrende, men vi kan ikke bruke den for å planlegge framtiden. Da jeg kom tilbake til byen i 2011 etter femten år i København, var optimismen og økonomien i Stavanger helt annerledes enn i dag. Og økonomien kommer til å være en annen i 2025.
 
Helt konkret, hva er galt med dagens teaterbygning?
 
Måten vi produserer teater på i dag, er en helt annen enn da vi åpnet i 1883. Teateret er bygd om 10-15 ganger siden da. Teatret er et lappeteppe, klump på klump. Det gjør noe med hele infrastrukturen i bygget. Det er den største utfordringen, og kan selvsagt løses også på denne tomten, ved å rive store deler av huset og starte med blanke ark. Men vi har gjort så mange lappeløsninger, at vi tror dette er en kortsiktig investering.
 
Hva er det beste med dagens plassering?
 
Vi ligger nær kollektive knutepunkt, og er synlig i bybildet, og vi kan få et tettere samarbeid med Stavanger Museum. Utfordringene med området er mest trafikkmaskinen som ligger utenfor. Vi er avskåret fra sentrum. Teatret er ikke et sted man dropper innom. Folk har ikke lyst til å bli sittende etter forestillinger, de drar hjem eller ned til byen. Vi har lyst å bli med på å drive et urbant miljø. Det er vanskelig å få til her. Trafikken utenfor dørene våre blir nok mindre når Ryfast åpner, men trafikkbarrieren som ble bygd på 1980-tallet avskjærer oss fra byen.
 
Du understreker at dere ikke mener noe om hvor teatret skal ligge. Men det blir vel i sentrum? Det kan ikke ligge på Forus?
 
Ja, det tror jeg de fleste er enige med oss i. Det ligger også i vedtektene våre at det skal ligge i Stavanger kommune. At det vil fortsette å ligge i Stavanger sentrum, er vi trygge på. Enten vi skal ligge her eller andre steder, ønsker vi å være et sted hvor det er aktivitet også utover teaterets “prime time”. Vår “peak” i døgnet er på kveldstid, men i et nytt bygg kan vi åpne opp for mye mer aktivitet på dagtid.
 
Kommer teatret til å gå mer aktivt inn i lokaliseringsdebatten, eller bare si stopp hvis det kommer et forslag dere ikke liker?
 
Vi kommer helt sikkert til å mene noe om de forskjellige tomtene, men alt i alt ser vi dette som en politisk beslutning. Alle plasseringer har konsekvenser for hvordan bygget vil se ut inni. Blir vi liggende i et kaiområde, blir det utfordrende å bygge seg nedover. Vi har ingen scenekjeller på hovedscenen i dag, og det vil være merkelig å bygge en ny hovedscene uten mulighet for å heise kulisser ned.
 
Hvis man skal være etterpåklok, burde Rogaland Teater kastet seg på da konserthuset ble planlagt? Kristiansand har Kilden, med både symfonimusikk og teater. Burde Stavanger gjort noe lignende?
 
Ikke for å snakke ned Kristiansand, men Stavanger har et større oppland og potensial. Jeg tror vi skal ha lov å være spesialister. Fartein Valen (sal i konserthuset, journ. komm.) har en av landets beste akustikker. Den hadde nok ikke vært så fantastisk hvis Rogaland Teater hadde vært en del av det huset. Multiløsningene gjør bygninger dyrere, og man kommer til slutt til et punkt hvor det er billigere å bygge to. Stavanger trenger spesialscener. Både Rogaland Teater, Stavanger Symfoniorkester og regionen er tjent med to fungerende hus som er spesialegnet for sitt formål, i stedet for multiløsninger som kan fungere på mindre steder i Norge.
 
Du har vært prosjektleder for nytt teater i snart seks år. Hva har vært det kjekkeste i denne perioden?
 
Det er de fasene når vi gjør ting som er offentlig interessant, de gangene vi er i dialog med publikum og politikere. Det er en samhandling som vi setter pris på. Vi lager jo ikke teater for oss selv, men for folk.
 
Og de største utfordringene dine?
 
Framdriften. Jeg er utdannet teatermann (lysdesigner). Vår styrke som teaterfolk er at vi har kort vei fra idé til realisering. Dette prosjektet er det omvendte, det krever is i magen og strukturert arbeid, mye tålmodighet. Jeg tror både vi, eierne våre og publikum hadde ønsket at det skulle gå kjappere. Men det tar tid, og det visste vi.
 
Hvis dere flytter herfra, kan man se for seg at teatret blir revet? For det ville blitt ramaskrik.
 
Det ville blitt ramaskrik og et tap for byen, og det kommer nok aldri til å skje med hele bygningsmassen. Så kan vi diskutere om det er deler av bygningskroppen som ikke er så bevaringsverdig. Vi har bygg fra 1883 og helt fram til vår tid, og det er stor forskjell mellom kvaliteten i de ulike delene av teatret.
 
Rogaland Teater fyller 100 år i 2047. Hvor er det du og jeg sitter med honnørbillettene våre da?
 
2047, ja. Hvor sitter vi da? Jeg er blitt spurt mange ganger om teatret blir noe av, og hvor. Det endrer seg nesten fra måned til måned. At det kommer til å skje noe, er jeg helt overbevist om. Jeg håper virkelig det har skjedd noe innen 2047. Og jeg håper vi har en god framtidig løsning. Men hvis bygget står klart i 2025, er det jo mer enn tjue år i 2047, da er det nærmest gammelt. Et bygg er nytt og moderne fram til åpningen.
 
Det var veldig pessimistisk..
 
Vi prøver å ta høyde for at løsningen vi nå skaper, skal holde i nye hundre år, uten at vi må gjennom 10-15 ombygginger. Men det er vanskelig å spå. Da de bygde teatret i 1883, bodde det 20.000 i denne regionen, og de bygde en hovedscene til 500 publikummere. Det var ganske visjonært. Men så gikk det bare et par år, så måtte de bygge på, og så har det gått slag i slag siden den gang.
 
Hjem / Arkiv

Hovedsamarbeidspartnere:

Conoco Phillips
OBOS

SAMARBEIDSPARTNER:

Repsol Primær
Lyse

Støttespillere:

Stavanger Aftenblad
Viking Fotball
Clarion Stavanger by Nordic Choice
Stavanger Forum

Eiere:

Kulturdepartementet
Rogaland Fylkeskommune
Stavanger Kommune

Hovedsamarbeidspartnere:

Conoco Phillips
OBOS

SAMARBEIDSPARTNER:

Repsol Primær
Lyse

Støttespillere:

Viking Fotball
Clarion Stavanger by Nordic Choice
Stavanger Aftenblad
Stavanger Forum

Eiere:

Kulturdepartementet
Rogaland Fylkeskommune
Stavanger Kommune

Hovedsamarbeidspartnere:

Conoco Phillips
OBOS

SAMARBEIDSPARTNER:

Repsol Primær
Lyse

Støttespillere:

Stavanger Aftenblad
Viking Fotball
Clarion Stavanger by Nordic Choice
Stavanger Forum

Eiere:

Kulturdepartementet
Rogaland Fylkeskommune
Stavanger Kommune