Skaper lys i mørket/Sitter i mørket - ser lyset - Rogaland Teater - responsive

Skaper lys i mørket/Sitter i mørket - ser lyset

Tenk deg situasjonen: Publikum koser seg mens de beveger seg fra foajeen og inn i teatersalen. Praten går om sist de møttes, om helgens planer eller vær og vind. De finner plassene sine, setter seg ned. Fortsetter å snakke, det summer godt i benkeradene og mellom stolene. Kanskje de har begynt å komme i teaterstemning. Så senkes lyset i salen – og med det stopper summingen opp. Det blir helt stille i teatersalen.
01.09.2017
t h2017 bilder077
Anja Fremo (tekst) Stig Håvard Dirdal (foto)

På den måten styrer Trygve Andersen, Haakon Espeland, Alf Egil Langleite eller Reid Rossnes hele forestillingen. Hver eneste kveld sitter en av dem i lyslosjen bakerst i salen. Ved å trykke på knappene sine, styrer de stemningen i salen. Aller først for å få publikum til å forstå; nå begynner det!
 
-Det er verken lys eller utstyr som fascinerer meg. Men det stykket handler om, er det fascinerende, mener Haakon Espeland.
 
I imponerende 43 år har han jobbet med lys på Rogaland Teater. 43 teaterår – det er mange oppsetninger, mange lange dager i prøvesalen og mange, mange kvelder i den mørke lyslosjen, det.
 
-Legen sier jeg mangler D-vitaminer, humrer Haakon Espeland. Solskinnsdagene på hytta i Ryfylke er ikke mange nok til å fylle opp tomme vitaminlagre tappet av timer og dager inne i mørket.
 
Lidenskap
 
Han hadde egentlig tenkt å jobbe med musikk. -Men så fikk jeg vite at det var en ledig stilling på teateret. Da jeg kom inn og begynte å jobbe, kjente jeg at dette elsker jeg, for meg er det lidenskapelig, jeg elsker det jeg driver med. Det er det første jeg tenker på når jeg våkner om morgenen og det siste jeg tenker på før jeg sovner, sier Haakon som ikke kan tenke seg noen pensjonisttilværelse. –Dette er så mye av livet mitt. De må nok bære meg ut herfra.
 
Haakon begynte i lære hos en engelsk lysdesigner som jobbet på teateret tidlig på 1970-tallet Han kunne ingenting da han kom, men ble raskt en del av en inspirerende gjeng å jobbe sammen med; teatersjef Kjetil Bang-Hansen, scenograf Helge Hoff Monsen, maskør Håkan Hede, musikalsk leder Håkon Berge, blant andre. I denne gjengen var det Haakon Espeland virkelig så lyset – og lidenskapen har aldri slukket.
 
Ventet på jobb i sju år
 
Kollegaen Trygve Andersen er fersk i faget, sammenlignet med Haakon. Han fikk fast jobb på teateret i januar, men kjenner huset ut og inn likevel – etter ti år som frilanser.
-Haakon har vært min læremester. Jeg har ventet i sju år på en jobb her, forteller Trygve.
 
Og hvorfor det? Han som i følge makkeren sin er en av landets aller mest ettertraktede lysdesignere og har jobbet Norge rundt med å sette lys for rockeband, på festivaler, store utendørsspel og danseforestillinger.
 
-Jeg har sagt det i aller år, at det er her jeg skal jobbe. Fordi jeg ønsker å jobbe mer i dybden og være med å skape noe fra starten av, sier Trygve Andersen.
 
Skaper stemningsskiftene
 
For lysdesigneren begynner å tenke på en forestilling lenge før skuespillerne er i gang med prøvene. Scenografen kommer med en modell over hvordan dekorasjonen skal være. Og allerede på det første modellmøtet kan det dukke opp bilder i hodet på en flink lysdesigner, bilder av hvordan stemningene i rommet skal skapes med lys og hvordan det samme lyset skal få stemningene til å skifte.
 
I loftet over hovedscenen, oppover veggene på sidescenen og ute i salen henger det lyskastere. Basisriggen har opp mot 150 lamper, som må suppleres, tilpasses og programmeres til å lyssette hver oppsetning. Her må alt sjekkes og være på stell hver kveld.
 
-Hjemme derimot, kan det ryke mange lyspærer uten at jeg får mot til å bytte, sier Trygve Andersen.
 
Trygve ser på Haakon som en mentor. For Haakon er Trygve trygg å ha nå når lysbord og lysplan er mer som tastatur og datamaskiner enn spaker og lamper. Den teknologiske utviklingen er enorm, også når det gjelder scenelys.
 
Viktigst er bildene i hodet, ikke utstyret
 
I lysavdelingen på teateret er bevisstheten stor om at de ikke skal lage elleville lysshow á la Grand Prix, selv om mulighetene til det bare er tastetrykk unna.
 
-Den faren er der hvis du glemmer å lukke øynene og se for deg de bildene du vil skape, mener Haakon.
 
Han er opptatt av at alle de nye mulighetene utstyr og teknologisk utvikling gir, også kan kvele kreativiteten. Hvis man for eksempel fristes til å tro at utstyret kan gjøre jobben.
 
Så hva er egentlig lys for en teaterforestilling? Haakon Espeland forklarer det med et konkret eksempel fra vårens repertoar. I ”Indianeren” foregår handlingen en varm sommerdag. Det er lyset som hensetter publikum i den stemningen, sammen med kulissene som i det tilfellet er en helt konkret villahage med fasader, lysthus, blomster og trær.
-Jeg prøver å gjenskape endringene sollyset gjennom dagen. I tillegg bruker vi lyset til å forsterke det psykodramatiske moren i stykket står oppi. I enkelte øyeblikk i forestillingen brukes lyset for å vise hvordan hun har det inni seg.
 
Fra lyslosjen viser Haakon hvordan stemningsskiftene skjer på scenen. Overtydelig når man vet hva som kommer, men helt troverdig for publikum i salen.
Lyset som ikke skal synes
 
Lysdesignerne har gjerne mange bilder i hver scene – og i hver forestilling er det selvsagt mange scener. Forestillingen har en lysplan som skal sørge for rett lys til hvert bilde. Lysskift skjer på cue, og disse markørene for endring av lysbildet er vel så ofte musikk eller bevegelse som replikker fra skuespillerne.
-Så kan vi flytte publikums fokus med lyset. Hvis handlingen foregår til høyre på scenen, og vi langsomt setter lys til venstre, vil publikum dras dit, forklarer Haakon Espeland.
Åpenbart når det blir forklart, men som oftest helt umerkelig for publikum.
-Lyset skal egentlig ikke synes, mener han.
 
Trygve Andersens utfordring på teateret i vår var ”Glassmenasjeriet” i Teaterhallen. En forestilling hvor skuespillerne brukte neste hele rommet, med publikum tett på seg.
-Her var det en viktig å tenke ut de riktige retningene og vinklene for lyset, forteller Trygve.
 
Veksler mellom kreativitet og rutine
 
Trygve, Haakon og resten av lysavdelingen er for lengst i gang med nye oppgaver. Høsten er alltid travel. Da skal nye forestillinger jobbes fram og ferdige forestillinger kjøres, hver kveld.
Fram mot premiere er blir dagene alltid lange. Prøver skal følges opp, løsninger tenkes ut og settes ut i livet. –Oppkjøringene er alltid mest spennende, synes Haakon Espeland.
 
Når alt er på plass, er det mer rutine i å kjøre lyset om kvelden. Da er det dagskift og kveldsskift annenhver uke for lysdesignerne og litt bedre tid til en god drøs og skikkelig mye kaffe.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Hjem / Arkiv

Hovedsamarbeidspartnere:

Conoco Phillips
OBOS

SAMARBEIDSPARTNER:

Repsol Primær
Lyse

Støttespillere:

Stavanger Aftenblad
Viking Fotball
Clarion Stavanger by Nordic Choice
Stavanger Forum

Eiere:

Kulturdepartementet
Rogaland Fylkeskommune
Stavanger Kommune

Hovedsamarbeidspartnere:

Conoco Phillips
OBOS

SAMARBEIDSPARTNER:

Repsol Primær
Lyse

Støttespillere:

Viking Fotball
Clarion Stavanger by Nordic Choice
Stavanger Aftenblad
Stavanger Forum

Eiere:

Kulturdepartementet
Rogaland Fylkeskommune
Stavanger Kommune

Hovedsamarbeidspartnere:

Conoco Phillips
OBOS

SAMARBEIDSPARTNER:

Repsol Primær
Lyse

Støttespillere:

Stavanger Aftenblad
Viking Fotball
Clarion Stavanger by Nordic Choice
Stavanger Forum

Eiere:

Kulturdepartementet
Rogaland Fylkeskommune
Stavanger Kommune