Tekst: Anja Fremo | Foto: Stig Håvard Dirdal

Teaterpublikummet i Stavanger har vært vant til at en forestilling har premiere, den spilles et par måneder, sånn omtrent 30-40 forestillinger, litt avhengig av publikumstilstrømningen, så tas forestillingen
av – og du ser den aldri igjen.

Var det en god forestilling – og gikk du glipp av den? Synd for deg! Traff ikke forestillingen publikum? Synd for skuespillere og teatret som har måttet holde det gående, til tross for halvfulle benkerader.

Publikum avgjør

I teaterverden kalles den måten å organisere oppsetninger på, en ensuite-modell. Da kjøres forestillingene nesten uavhengig av hvor mange publikummere som kommer. Nå er dette i ferd med å bli historie. Rogaland Teater er godt i gang, og andre teatre prøver det samme. Med en repertoar-modell organiserer teatret nemlig forestillingene på en annen måte.

– Målet er at publikum skal få mer å velge i, og at gode forestillinger skal få et lengre liv, sier Arne Nøst.

Større publikum for Bente

Med den nye modellen skal flere forestillinger spilles parallelt. Dermed skal publikum kunne velge mellom flere ulike forestillinger i samme periode. I høst er det duket for gjensyn med to forestillinger fra tidligere sesonger på teatret. Jeg heter Bente og A Christmas for Carol settes opp igjen.

– Bente kommer tilbake – på Hovedscenen denne gang – fordi vi mener denne forestillingen har et større publikum enn de som fikk den med seg i fjor høst. I tillegg får vi på teatret trening i å flytte en forestilling fra et mindre format til et større. Jeg heter Bente gikk for fulle hus i Teaterhallen i fjor høst. Det er den gripende forestillingen om journalisten Bente som langsomt forsvinner fra denne verden og sine tre venninner fordi hun rammes av Alzheimers. Her spiller Mette Arnstad Bente, som har vært den driftigste i venninne-gjengen, men som etter hvert blir avhengig av andre.


Det alvorlige tema til tross, så er dette en varm og energisk forestilling med humor og galgenhumor. I tillegg til Mette Arnstad, møter vi Ragnhild Hiorthøy som Vera, Gretelill Tangen som Hanne og Marianne Holter som Marie. Stykket er skrevet av den danske skuespilleren og dramatikeren Rikke Wölck. Regissør er Svein Harry Schöttker Hauge. Gjensynet med Bente skjer på Hovedscenen 18.-25. august.

Eventyrlig juletradisjon med Carol

– Med Carol ønsker vi å skape en ny juletradisjon i Stavanger, forteller Arne Nøst. Tanken er altså at det ikke skal bli jul uten Carol for Stavanger-publikummet. Med suksess i fjor og gjensyn i år, skal en tradisjon være i ferd med å bli skapt, håper Nøst. Juleforestillingen, som bygger på Charles Dickens’ klassiske fortelling ”A Christmas Carol” eller ”Et juleeventyr” på norsk, skal igjen møte publikum i førjulsmodus.

Fra 18. november og fram til nyttår kan publikum følge Carol i hennes forandring fra den beinharde Scrooge-figuren på Hovedscenen. Og det kan fort bli et godt møte. Forestillingen ble hedret med to Heddanominasjoner.

Det manifesterer

A Christmas for Carol som en av de tre beste forestillingene spilt ved alle landets teatre i fjor. Juryen bak nominasjonene til fagprisen Hedda, har vurdert 163 forestillinger og nominert. I tillegg ble hovedrolleinnehaver Nina Ellen Ødegård nominert til Hedda-pris for beste kvinnelige skuespiller for rollen som Carol. Hedda-prisene gikk til andre enn Carol, men to nominasjoner vitner uansett om kvalitet.

– Det er veldig stas å bli nominert. Selv om dette er en bransjepris, er det et tydelig signal til publikum, mener Nøst.

Kom før naboen

Hele teatret må tenke annerledes når forestillinger skal settes opp, spilles, tas av, settes opp igjen. Skuespillerne må hoppe inn og ut av roller. Snekkerne må lage kulisser smartere, i moduler som kan bygges opp og pakkes ned, lagres og hentes fram igjen. Kostymer må tas vare på. En hel stab må omstille seg til en ny måte å tenke teater på.

– Alle er positive og løsningsorienterte, uten spor av angst, ifølge teatersjefen. Og grunnen til omleggingen er altså å kunne tilby publikum et større utvalg. Men Arne Nøst er ikke redd for at Rogaland Teater skal domineres av repriser framover.


– Vi skal selvsagt lage nye forestillinger hver sesong. Repertoar-modellen er egentlig den gamle måten å drive teater på i Russland og på kontinentet. Gode forestillinger som publikum liker, kan altså komme tilbake. Men alle suksesser vil ikke bli satt opp på nytt. Og det er ikke bare publikumsvinnerne som skal få nye sjanser.

-Av og til opplever vi at forestillinger trenger litt tid for å bli oppdaget av publikum og det kan være fulle hus de siste to ukene. Da kan det være riktig å la ryktet gå, la salen selge forestillingen, som vi sier, å ta den opp igjen. Publikum må altså ikke lene seg tilbake og tro at de kan vente med å se en forestilling fordi den kommer tilbake neste sesong.


– Mitt råd til publikum er at de må gå på en forestilling så fort som mulig. Gjør som bergenserne, sørg for å få gått på teatret før naboen, oppfordrer teatersjef Arne Nøst.