Tekst: Ingrid Milde | Foto: Stig Håvard Dirdal

Det er ingen liten mengde materiell som skal produseres og spres ut gjennom alle tenkelige kanaler. Den største utfordringen er imidlertid, at alt dette skal gjøres i god tid før forestillingene i det hele tatt er laget!

Vi møter tre av entusiastene som representerer avdelingens ulike arbeidsområder.

Salgs- og markedsavdelingen på Rogaland Teater favner om både salg, marked, billettluke og bar – altså mange av områdene som er i kontakt med publikum.

Salgsavdelingen består av to nøkkelkundeansvarlige, en prosjektleder for markedssamarbeid (sponsing), en kommunikasjonskoordinator og salgs- og markedssjefen.

– Vi skal selge en visjon og idé.

– Min oppgave er å ha et overordnet ansvar for at vi oppnår resultatene vi har planlagt innenfor billettsalg, sponsorer og barsalg, sier Kirsti Bjerva, salgs- og markedssjef ved teatret. Det vil si alt salg ut mot publikum, næringsliv og skoler.

– Det er ikke jeg som gjør alt dette, men jeg skal legge til rette for at medarbeiderne har gode verktøy til å kunne utføre jobben sin godt. Når vi starter salget av en forestilling, selger vi en idé, en visjon om hva forestillingen skal bli. Selv om publikum ikke vet nøyaktig hva de får når billetten skal kjøpes, så nyter vi godt av at teatret har stor tillit i befolkningen og et godt omdømme.

– Folk må ikke være så opptatt av å alltid skulle måtte forstå kunsten. Det viktigste er å tørre å la seg utfordre, overraske og begeistre. Det er kunstens oppgave å berøre oss, sier Kirsti.

Tett samarbeid

På teatret er det et tett, overlappende samarbeid mellom informasjonsavdeling og salgs- og markedsavdeling. Vi samkjører aktivitetene slik at vi får mest mulig effekt av det vi gjør enten det er via pressen, i digitale kanaler, gjennom brosjyremateriell, annonser eller egne nettsider. – Det er veldig viktig at informasjon, salg og marked jobber tett sammen, og det fungerer svært bra her hos oss, sier Kirsti.

Markedsundersøkelser og analyser

– Vi bruker mye tid på analyser og undersøkelser, og gjennom billettsystemet har vi mulighet til å måle digitale aktiviteter. Alle steder hvor folk kjøper billetter digitalt kan måles, og det gjør at vi kan jobbe mye mer målrettet.
– Vi bruker fortsatt mye papir og trykte medier, men vi bruker også flere digitale kanaler enn tidligere, og har mye mer direkte kontakt med kunder, forklarer hun.

– Vi har blant annet innført et verktøy som gjør at vi kan nå publikum direkte og fort via SMS.
Det er nyttig for å minne kunder om at de skal på forestilling og samtidig minne om at man kan forhåndsbestille til pausen når man kommer i teatret. I tillegg gir det oss muligheten til å nå publikum raskt hvis det skulle oppstå en uventet endring i spilleplanene.

Får skryt i bok

– Jeg er også sterkt involvert i sponsorarbeidet ved teatret og vi er veldig glad for de gode samarbeidspartnerne vi har. Vi er også stolt av et spennende samarbeid med akademia, ved førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Rune Bjerke som har skrevet boka «Eventledelse og sponsing – Helse i hver krone». Her trekker han sponsorarbeidet ved Rogaland Teater spesielt frem som eksempel på kreativ og innovativ kultursponsing.

– Jeg er veldig stolt av avdelingen min. De er helt utrolig dyktige, og et flott team. Det er nye utfordringer hele tiden, men de står på og jobber målrettet. De skal virkelig ha ros for at de er et så godt team, sier Kirsti Bjerva.

– Vi må ha sammenfallende interesser med sponsorene

– Min jobb er i hovedsak å arbeide med sponsorene, både gjennom å følge opp avtalene og utvikle nye aktiviteter. Jeg initierer og koordinerer events og markedstiltak i avtalene og gjennomfører prosjekter. Våre avtaler er langsiktige, noe som gir forutsigbarhet for alle involverte. Derfor er også tett kontakt mellom partene avgjørende, forklarer Marianne K. Bjørkelund, som er sponsoransvarlig ved teatret.

– Det handler ikke bare om å be om milde gaver?
– Nei, absolutt ikke, det handler om å få til et felles samarbeid som skal være til glede og nytte for begge parter. Vi ønsker at alle avdelingene på teatret kan være involvert i aktiviteter med sponsoren, og at vi kan høste erfaringer av hverandre,

– Det er utrolig fint at alle våre partnere; Obos, ConocoPhillips, Lyse, Repsol, Stavanger Aftenblad, Viking Fotball, Choice, Sørmarka Arena og Stavanger Forum, har sagt ja til å bli med oss videre i 2017, sier Marianne.

– Så nå er det kanskje ikke plass til flere samarbeidspartnere?

– Jo, vi har plass til flere, sett i lys av våre fremtidsplaner, smiler Marianne. – Den verden de kommer inn i er verdifull. Hos oss kan man lære hvordan det er å sette sammen team, jobbe både kunstnerisk og teknisk fram mot en gitt deadline som aldri kan overskrides, og de får bli assosiert med Rogaland Teaters gode omdømme og merkeverdi. En er med på å realisere samfunnsmessig verdifulle teaterprosjekter som skaper stolthet hos ansatte og kunder.

Eksempler på samarbeid

Marianne gir noen eksempler på samarbeidsaktiviteter. Aktivitetene kan foregå i teatret, i samarbeidsbedriften, eller for eksempel i byen. Det kan være familiedag på teatret for kunder og ansatte, omvisning og bevertning i kulissene, møte med regissør eller skuespillere, take away- forestillinger og minikonserter, kurs i kommunikasjon og presentasjonsteknikk, konkurranser som engasjerer publikum, kampanjer i sosiale medier, større samfunnsprosjekter, ja egentlig er det bare fantasien og noen viktige rammer som setter grensen for hva vi kan få til. Hvem en vil nå med aktiviteten og hvilket budskap som skal kommuniseres, er viktig for hvilke aktiviteter vi fokuserer på.

– Hva fokuserer sponsorene på?

– Vi må ha en god avtale og plan i bunn, og vi skal strekke oss lenger enn hva som er forventet. Sponsor og sponsorobjekt må passe sammen, og ha sammenfallende interesser og målgrupper. Begge må være opptatt av at den andre skal lykkes. Derfor er en god relasjon og kjennskap til hverandres kultur viktig, sier Marianne.

– Alle avtalene vi har er skreddersydd i forhold til hva sponsor ønsker å oppnå. Noen ønsker å pleie egne ansatte, andre ønsker å kunne tilby kundene sine teateropplevelser, og noen ønsker å bidra ved å vise samfunnsansvar.

– Det går vel med mye tid til dette samarbeidet?

– Ja, men sponsing er et høyt prioritert område hos oss. Mye av min tid går med til å finne på aktiviteter og tiltak vi skal gjøre for å nå den enkelte målgruppen. Det er fint om vi klarer å trekke publikum til hverandre, sier hun. – Ta vår partner, Viking, for eksempel, det er positivt å dele hverandres publikum. Jeg er av den oppfatningen at kultur og idrett kan gå hånd i hånd, det behøver ikke å være motsetninger i det.

– Holdningene her på huset når det gjelder å legge til rette for samarbeidet, er svært positivt, så de blir tatt godt imot. Vi blir jo også selv godt kjent med verdiene hos våre samarbeidspartnere. Sponsorene får mer fornøyde medarbeidere, når de får oppleve teatret både som publikum, men også med opplevelser i de andre avdelingene.
Som samarbeidspartnere skal vi gjøre hverandre gode. Teatrets formidlingsegenskaper, kreative plattform og viktige rolle som talentutvikler gjennom Barne- og Ungdomsteatret (BUT), er attraktivt å være en del av. Sponsorene får veldig mye igjen for de investeringene de gjør.

Med i nettverk

Sponsing er i dag den nest største kommunikasjonskanalen etter nett og mobil, viser en undersøkelse utført av Sponsor Insight/ IRM i november 2015, etter å ha passert dagspresse i 2015. Rogaland Teater er selv med i et nasjonalt nettverk av flere teatre og kulturinstitusjoner. Her er både sponsorer og sponsorobjekter til stede og utveksler erfaringer.

– Det er et svært nyttig nettverk for både teatrene og sponsorene, avslutter Marianne K. Bjørkelund.

– Drivkraften min er å formidle gode, gjensidige opplevelser

– Jeg elsker jobben min, og anser meg nærmest som en brobygger mellom regionens befolkning og den verdifulle kunstformen teater er. Mitt mål er at flest mulig – på en enkel måte – skal få tilgang til våre forestillinger, fordi teater er en berikelse for alle i alle aldre, sier Iris Zetterstrøm, nøkkelkundeansvarlig for bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor.

– Det krever at jeg jobber proaktivt og målrettet. Jeg forsøker å navigere meg frem til arenaer der jeg kan nå mange med mitt budskap. Å ha en teaterkontakt i de fleste bedrifter, organisasjoner og i offentlig sektor, er derfor av stor betydning. Teaterkontaktene er primus motor i å tilrettelegge for uforglemmelige opplevelser på teatret for kolleger og deres familier. Dessuten er Rogaland Teater et attraktivt sted å invitere med kunder. Å selge og å formidle opplevelser er veldig verdifullt, og jeg har veldig mange gode argumenter for å gå i teater!, sier Iris.

– Hvordan går du frem for å finne kunder?

– Nettverk er nøkkelordet. Næringsforeningen inviterer til nyttige arrangementer. Også BI og Markedsføringsforeningen tilbyr arenaer for nettverksbygging. Det gjelder å være aktiv og genuint interessert i mennesker og folk treffer man jo over alt! Når hjertet er fullt av teatergleder, er det ikke vanskelig å prate varmt om verdien av å besøke Rogaland Teater, mener hun.

– Jeg inviterer mange på min vei til et uforpliktende møte på teatret, og de fleste setter pris på å få se nærmere på husets fasiliteter. For mange er overraskelsen stor over at en så kompleks spisskompetanse er å finne på teatret. Det er mange ”tannhjul” som skal passe i hverandre før en forestilling er klar til å nytes av publikum. Ofte resulterer slike møter i et årelangt samarbeid til glede for begge parter, sier Iris Zetterstrøm.

Lillian Rødsten er også nøkkelkundeansvarlig, og hennes hovedfokus er på skoler i tillegg til bedriftsmarkedet. Det er hun som har ansvaret for å informere og veilede skolene slik at de tar elevene med på forestillinger som passer i forhold til alder og pensum. Lillian tilrettelegger slik at det skal være enkelt for skolene å bruke teatret.

Inger Sivertsen er kommunikasjonskoordinator og navet i avdelingen. Det er henne alle spør om alt fra priser, spilledatoer, reservasjoner, statistikker og rapporter. Inger er bindeleddet mellom salgsavdelingen og billettluken og sørger for at informasjonen flyter så godt og sømløst som mulig. I tillegg er hun veldig god på å finne ut av alle muligheter som finnes i billettsystemet enten det gjelder rapporter, måter å selge på eller andre ting som kan forbedre prosessene.