Tvillingenes dagbok
En fortelling om overlevelse

Intimscenen:
7.okt -  14.des 2021
Tvillingenes dagbok
En fortelling om overlevelse
Hvordan kan barn overleve i en verden hvor barndom ikke finnes? Og hva skjer med oss mennesker når omstendighetene blir uutholdelige? Forestillingen Tvillingenes dagbok stiller oss slike spørsmål.  
 
Da Agota Kristofs roman Tvillingenes dagbok kom ut i 1986, ble den en litterær «snakkis». Boka har siden rukket å bli en moderne klassiker. Vi møter tvillingene Lucas og Claus som vokser opp i et krigsherjet land. På grunn sult og nød i byen blir tvillingene sendt til bestemoren sin på landet. Men bestemoren viser seg å være både illeluktende og ondskapsfull. I mangelen av orden og autoriteter gjør folk her på landsbygda som de vil. Lover og prinsipper, empati og solidaritet, ser ut til å ha smuldret bort. Ingen her er til nytte, alle er i veien og må derfor kreve sin plass for å unngå å bli tråkket i hjel eller visne hen. Hvordan kan barn overleve her? 
 
For å holde ut grusomhetene i de voksnes bisarre verden, går tvillingene straks i gang med en herdeprosess. For at ordene og slagene ikke lenger skal bite, trener de seg opp i å tåle fysisk og psykisk smerte. De trener seg i å faste, i å være listige og urørlige, i å være blinde, stumme og døve, i å holde ut smerte – og i å utføre grusomme handlinger. For ikke å rødme, skjelve eller gråte, tømmer de alle kjærlige ord og minner for betydning. Hva blir igjen?  
Det eneste de to ikke holder ut, er å bli skilt fra hverandre. Overlatt til seg selv, finner de opp reglene i verden på ny. Med en ny og tilpasset logikk, leker de seg gjennom det uutholdelige livet – for nettopp å holde det ut. Noen ganger går leken for langt. Men hvorfor avslutte leken og hente hjelp fra de voksne, når det er de voksne som er fienden?




 
Premiere:
7. oktober 2021
Av:
Agota Kristof
Regi:
Maria Drangeid
Scenograf:
Christa Barlinn Korvald
Komponist:
Tobias Johannes Pfeil
Dramaturg:
Carl Jørn Johansen
Lysdesign:
Karl Oskar Sørdal
Maskør:
Jill Tonje Holter
Plakatfoto:
Tommy Ellingsen