For Finn Espen Gundersen var kjøpet av Dramakortet en nesten like god deal som da han solgte bitcoin.

Dramakortet gir deg fri tilgang til Rogaland Teaters egenproduksjoner på teatrets egne scener de neste tolv månedene. Perioden begynner første gang du bruker kortet.

Julegave til damene

Da Finn Espen Gundersen fikk øye på tilbudet for ett år siden, slo han til, selv om han ikke hadde vært på teater mer enn to-tre ganger siden ungdomsskolen («sikkert noen som dro meg med på en Ibsen-oppsetning”). Ungdomsskolen begynner å bli noen år siden for den 42 år gamle dataingeniøren. Og ja, på en juletrefest med fagforeningen så de en barneforestilling på teatret.

Bortsett fra det: Knapt nok et teaterbesøk. I 2017 så han like mye teater som han hadde gjort i de 20 foregående årene til sammen.

-Da jeg kjøpte kortet, allierte jeg meg med en kamerat. Vi ga Dramakortet til damene våre til jul, sier Finn Espen Gundersen.

Tilbudskonge

Selv uten fartstid i teatersetene, ble knapt noen i omgivelsene overrasket over kjøpet. Han liker alt som er på tilbud. Han fikk det for seg at Dramakortet til 1100 kroner var «en god deal”.

-Men man må vel være interessert i det dealen gjelder?
-Nei, jeg trenger ikke være det. Bare det er en god deal, så er det greit.

-Du som er så opptatt av gode tilbud, hva er det beste kjøpet du har gjort?
-Jeg kjøpte 1 bitcoin (digital valuta) for få år siden, og solgte den i november for 50.000 kroner. Det er den beste dealen jeg har gjort.
-Du angrer ikke på at du bare kjøpte én?
-Selvfølgelig, ha-ha!

Pengene fra bitcoin-salget brukte han blant annet til å kjøpe ny bil, en Tesla. Som han til sin store glede oppdager at han bare betaler halv parkeringsavgift for der vi møter ham.

-Det er en liten sum, men en stor glede, sier han fornøyd.

Innkalling

Tilbake til Dramakortet. Initiativet ble raskt vristet fra Finn Espen og kameraten, selv om teatersammenkomst med fruene var deres påfunn.

-Det er kona til kameraten min som booker alle billettene, finner forestillinger og datoer og kaller inn og bestemmer. Hun er teatersjefen.

-Du får bare en innkalling?
-Hvis de er greie, spør de oss på forhånd om det passer, sier han halvt humoristisk. Og kanskje er det like greit, for uten deres styring hadde det nok blitt sjeldnere, vedgår han.

Inspirasjon fra Danmark

Hillerød er en by med folketall litt større enn Sola (31.000 innbyggere), kjent for Frederiksborg slott og fint lite annet. Men teater går de på: Mungo Park har mer enn 4000 årskortholdere, og det var her Rogaland Teater fikk ideen.

Dramakortet på Rogaland Teater ble lansert for ett år siden, og budsjettet var på 1000 solgte kort det første året. Mer enn 2000 hadde kjøpt kortet innen utgangen av 2017.

I gjennomsnitt ser hver dramakortholder fem forestillinger. Noen superbrukere har brukt det opp mot 20 ganger i løpet av året. Tre av fire innehavere er kvinner.

Dramakortet kan benyttes på alle teatrets egne produksjoner på teatrets egne scener. Den som eier et dramakort må booke billetter på forhånd. Du kan altså ikke slenge innom en forestilling uanmeldt og spontant. Du må ha med deg a) dramakortet, b) billetten og c) legitimasjon som viser at det er ditt dramakort.

Grensekontroll

-Det er litt som å komme til rektor. Det er en helt vanvittig grensekontroll. Det føles litt som å skulle komme inn i Nord-Korea når jeg skal på forestilling: Jeg må ha med tre papirer, alle med det riktige stempelet. Det bør være mulig å strømlinjeforme dette mer, mener Finn Espen Gundersen. Han er teknisk leder i IT-selskapet Systor Vest, og lurer på når dramakortet blir digitalt.

Når han først har kommet seg gjennom den grenseposten, har han vært fornøyd med opplevelsene i 2017.

-Jeg har lært meg at det er umulig å lese av tittelen og beskrivelsen av stykket om jeg kommer til å like det. For eksempel «A Christmas for Carol” tenkte jeg kom til å være noen sentimentale julegreier, og jeg er ikke en julemann. Spesielt musikken traff oss i 40-årene, med masse 80-90-tallshits.

-Det som har imponert meg mest, var «Diktatoren”. Jeg liker god scenografi, forseggjorte kostymer og kulisser, når alt fremhever hverandre. Og jeg liker gode sitater og vendinger. «Kunst” var kult, med intens dialog hele veien. Jeg måtte følge med hele veien.

Ringvirkninger

Sivilingeniøren vil ikke gå med på at dramakortet har forandret livet hans stort. Men noen små ringvirkninger har det fått.

-Jeg er nødt å se filmen «Diktatoren” etter at jeg så stykket. Jeg savnet den kjente talen fra filmen. Etter at jeg så «A Christmas for Carol” fikk jeg lyst til å sette meg mer inn i det. Det var flere temaer der som var interessante. Historien minnet meg litt om romanene «Atlas shrugged” (norsk tittel: «De som beveger verden”), om det intense fokuset på det som er mitt og bare mitt, og ikke bidra til samfunnet, fordi folk ikke fortjener hjelp. Jeg har lest den som kom før også, «Fountainhead” («Kildens utspring”) av Ayn Rand.

Han er også blitt inspirert til å gå på teater andre steder. Da han var i London nylig, så han «The book of Mormon”, som i høst har gått på Det Norske Teatret til stor jubel.

-En uke etter at jeg hadde sett stykket, ringte mormonere på døra mi hjemme. Jeg holdt på å le meg i hjel. Stakkar, de visste vel ikke hva som skjedde. De ser helt like ut som i musikalen.

I London plukket han også opp en idé han gladelig sender videre til teatret: Salg av is i pausene. Genialt når folk kommer varme ut fra salen.

Etter ett år med dramakortet har han funnet sin favorittplass på Hovedscenen: Nederst, bakerste rekke. Der er det litt stigning, og god oversikt.

-Hva skal du se til våren?
-Jeg har ikke peiling. Jeg bare venter på at jeg får e-post.