Tekst: Wenche Skorge | Stig Håvard Dirdal

Blant de mange juveler i Barne- og ungdomsteatrets rikholdige skattkiste, står Det tusende hjertet i en særstilling. Stykket var et bestillingsverk til 50-årsjubileet og hadde premiere i 2007. Det ble raskt elsket av barn i aldre, og er en av teatrets største publikumssuksesser noensinne.

Trioen bak produksjonen borget for suksess. En av våre fremste forfattere Tore Renberg har skrevet teksten og selveste ’’Kaizeren’’ Janove Ottesen har komponert musikken. Bjørn Ravn Carlsen, sjef ved for Barne- og ungdomsteatret, hadde egenhendig regien og var med i prosessen fra dag én.

Nå skriver vi 2017 og verden har gått videre. Tidsånden er i forandring, likeens er barns forventninger og forestillinger. En god årgang kan gjerne prøves i ny tapning, tenkte kollegiet ved teatret.

Med sine mange burleske innslag er Det tusende hjertet i slekt med både folkeeventyrene og Roald Dahls fortellinger. Her er det foreldre som er karaokeferie i Japan, løse kroppsdeler som lever sitt eget liv i St. Petersburg og en glasiolog hensatt til istiden som samler på hjerter for å sikre seg selv evig liv. Med andre ord: her er det store sprang og lange reiser, i tid og rom.

Det tusende hjertet er en eventyrgenre som er godt egnet for revitalisering. De absurde innslagene vil alltid være aktuelle. Verden er jo til tider absurd. Barn synes det er kjempegøy, de gleder seg i hjertet. Samtidig er det herlig at noen bare påstår at det er mer mellom himmel og jord enn det vi ser, sier Bjørn Ravn Carlsen.

Han peker også på likehetstrekk med Harry Potter-bøkene. Noe av det som er fascinerende med Det tusende hjerte er at karakterene på samme måte som i Harry Potter er komplekse. De gode er ikke bare gode, og de onde er ikke bare onde. Det gir rom for ettertanke, noe å tygge på.

Da Det tusende hjertet ble satt opp for første gang for ti år siden var publikum over seg av begeistring. Men teatret fikk noen tilbakemeldinger på at det var et mørkt stykke, kanskje det mørkeste som var vist noen gang i en barneforestilling.

Men reaksjonene fra 2007 har ikke skremt teatret til å legge demper på den skumle stemningen. Snarere tvert i mot. Slik verden har utviklet seg, må det sterkere effekter til for å oppnå samme virkning i dag, mener barne- og ungdomsteater-sjefen.

’’Barn frydes ved å bli skremt. Dette er en viktig del av underholdningen. Så ja, det blir utvilsomt mørkere denne gangen. Vi strekker strikken lenger. Det blir enda mer skummelt, enda mer uhyggelig og uforutsigbart. Men det blir også morsommere’’.

Det er nøyaktig samme teamet som står bak produksjonen av 2017 som den for ti år siden. Foruten de tre som allerede er nevnt er det Ingrid Nylander, kostyme, scenografi Even Børsum, Håkon Espeland, lys og Jill Tonje Holter, sminke. Den enste nye er Hanne Mæland som er sangpedagog.

Selv om det meste blir som i 2007, vil den som har øye og øre for detaljer merke enkelte endringer. Og det blir det noen overraskelser, lover barneteatersjefen.

’’Man kan spørre: Hvorfor gjøre noe om igjen ti år etter? Svaret er vi alle har utviklet oss. Vi har alle ti års ekstra erfaring fra teatrets og livets skole. For min del er en viktig del av drivkraften i jobben at jeg etter en premiere kan puste ut og si: det var så langt vi kom denne gangen og det er bra – og samtidig alltid vite at ting kan bli enda bedre. Den dagen jeg ikke har den opplevelsen lenger, da har jeg ikke lenger noe på teatret å gjøre. Slik er i alle fall min innstilling’’.

Teater er risikosport på mange måter. Denne gangen har Bjørn Ravn Carlsen vært modig nok til å inkludere 25 nye barneteatermedlemmer i forestillingen, mens bare 13 har erfaring fra tidligere oppsetninger. Gjennomsnittsalderen er 12-13 år, den yngste bare 9 år.

De erfarne medlemmene sikrer kontinuitet, og de har en viktig oppdragerrolle. De forteller de nye hvordan ting fungerer, hva som er akseptabelt og hva som bør unngås. For eksempel at det er helt uakseptabelt å komme for sent.

’’Ingmar Bergman sa en gang noe i retning av at å treffe riktig med castingen er 60 prosent av jobben. Vi er veldig godt fornøyd med den gjengen vi har fått med oss. De er utrolig flinke. Sangpedagogen bemerket her om dagen hvor usedvanlig godt de synger’’.

Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland teater har 350 medlemmer. De er fordelt på 13 grupper som hver uke møtes sammen med profesjonelle veiledere. Det gjør teatret til en av byens viktigste kulturinstitusjoner også for barn. I år deltar 70-80 av dem i produksjoner for scenen, flere av dem i voksenstykker.

Bjørn Ravn Carlsen stiftet bekjentskap med barneteatret for første gang tilbake i 1977. Han hadde selv bedt om å få bli medlem. Ikke nødvendigvis fordi han hadde så lyst å bli skuespiller, men fordi han hadde sett en kjempesøt jente på TV som gikk i barneteatret. Men siden den gang da har han holdt seg ved barneteateret, i ulike roller, bare avbrutt at utdannelse og kortere permisjoner.

’’Jeg har noen hovedmotivasjoner som driver meg. Det viktigste er kunsten, det at vi lager gode forestillinger. Det andre er tilfredsstillelsen ved å utvikle mennesker. Her har vi en fantastisk arena for læring og utvikling, og det er alltid kjekt når noen velger å gå veien videre i teatret. Jeg vil anta rundt 18-20 av de profesjonelle skuespillerne vi har i Norge i dag startet her. Det tredje er å følge med utviklingen hos barna mens de er her. Av og til ser vi at tilbaketrukne og generte barn plutselig slår ut i full blomst. Det er en nydelig opplevelse.’’

Barneteatret er en god skole på mange måter. Man må lære seg å være presis, og man må kunne ta i mot en instruks. Dette kan høres litt strengt ut. Men barneteatersjefen legger vekt på at det først må skapes gode, trygge rammer slik at barna har ro og selvtillit til å møte klare krav.

’’Teatret gir god trening i å bygge gode relasjoner. Her må vi spille hverandre gode. Å være en god skuespiller handler om lagspill. Alt vi gjør blir til i samspill med andre. Ja, selv en monolog er resultat av felles innsats’’, sier Bjørn Ravn Carlsen.

Som vi alle vet er den første gjentakelsen begynnelsen på tradisjonen. I oktober er det ny-premiere, og alle hjerter gleder seg.