Om et seriøst fjollete bankran

Kunsten å rane en bank er en absurd, halsbrekkende og alvorlig komedie, med et ventilasjonssystem i en av de sentrale rollene.
17.09.2021
t h2021 innmat v9 web side 13 bilde 0001
TEKST: LINE NOER BORREVIK | FOTO: STIG HÅVARD DIRDAL

Vi skal til 1950-tallets USA, i Midtvesten et sted. En liten, lokal bank påtar seg et profilert og prestisjetungt oppdrag: å oppbevare en diger diamant tilhørende en ungarsk prins. For stedlige skurker framstår det hele som lavthengende frukt, og helten i vår historie utvikler en slags plan. At han sitter i fengsel er selvsagt et problem, som han løser ved å involvere en fangevokter i planene sine. De to trenger imidlertid hjelp, og hjelperne drar med seg andre og før du vet ordet av det er det litt mange å holde styr på. Dessuten går veien inn til diamanten gjennom ventilasjonssystemet, og det kan fort gå galt. Noe det selvsagt gjør. På veldig morsomme måter.


ALVORLIG MORSOMT

Regissør Bartek Kaminski understreker at det er måten historien fortelles på som er avgjørende. Vi blir kjent med rollefigurenes sårbarheter og bakgrunnshistorier, og derfor framstår selv de dummeste replikker og poenger som dønn seriøse. Man må bare ta rollefigurene på alvor.

– Det finnes dybde her, rom for ettertanke. Stykket vaker på overflaten av noe som kunne blitt dramatikk. Det handler om både forelskelse og ung kjærlighet, men også tap og ensomhet og grådighet. Og det er med disse sterke følelsene i bunn at komedien utspiller seg. Sårbarheten i karakterene gjør at alt det dumme og plumpe får en litt annen dimensjon og kvalitet over seg.

Men det er morsomt, først og fremst veldig morsomt og deilig absurd til tider. Det er her kvaliteten til forfatterne kommer frem. De klarer å presse disse karakterene ut i de mest absurde øyeblikk, nettopp fordi såpass mye står på spill, sier han.
 

WEST END-SUKSESS

Det er britiske The Mischief Theatre som har laget denne komedien, som hadde urpremiere i Londons West End i 2016 og som er oversatt til flere språk, inkludert fransk og russisk – og norsk. Henry Lewis, Henry Shields og Jonathan Sayer har mottatt flere priser og begeistrede kritikker for sine komedier, og har opplevd fulle saler over flere år i Londons teaterdistrikt, og på turneer.

Temaet til dramatikertrioen er tilbakevendende: Noe går galt. Og det er gøy.

Kunsten å rane en bank («The comedy about a bank robbery») røper ikke like mye i tittelen som andre av stykkene til The Mischief Theatre: «The play that goes wrong», «Peter Pan goes wrong», «A chistmas carol goes wrong», «Magic goes wrong», og så videre. Riksteatret og Chat Noir satte opp «The play that goes wrong» i 2017 i Knut Nærums oversettelse, og turnerte med Kollaps i kulissene også året etter. «The comedy about a bank robbery» er oversatt til norsk av regissøren selv.

– Jeg var så heldig at jeg fikk treffe disse guttene da Riksteatret satte opp Kollaps i kulissene. Det er noen veldig morsomme mennesker, med en helt spesiell oppfinnsomhet og lekenhet, sier Kaminski.

Han mener det er oppfinnsomheten og lekenheten som plasserer komediene til The Mischief Theatre i en klasse for seg selv.
 

KUNSTEN Å VÆRE SMIDIG

På scenen møter vi Svein Solenes, Leo Magnus de la Nuez, Even Stormoen, Anders Dale, Øystein Martinsen, Marko Kanic, Espen Reboli Bjerke, Mareike Wang, Ragnhild Tysse og Ragnhild Arnestad Mønness. De får kjørt seg. Det sier seg i grunnen selv når forestillingens klimaks finner sted inni et ventilasjonssystem.

– Oppsetningen krever mye smidighet av skuespillerne, særlig én av rollene krever litt av en apekatt. Men god fysikk og smidighet er ikke nok, for her henger humoren så til de grader på de medvirkende. Spennende og ganske utfordrende, og fantastisk kjekt å gjøre dette på Rogaland Teater som har så flinke folk, smiler Kaminski.
 

LEK MED PERSPEKTIVER

Oppsetningen er krevende også for teknikere og andre bak scenen.

– Uten å røpe for mye kan jeg vel si at vi leker litt med perspektivene. Kanskje får publikum se noe de aldri har sett på en teaterscene før. Dette stykket er veldig konkret og fullt av akrobatikk og spektakulære saker og ting. Et levende stykke med synlig flyt og åpne sceneskift, som utfordrer alle involverte, sier Kaminski. Kaminski lover sang, dans, musikk, fantastiske kostymer og ditto scenografi.

– Jeg ble veldig glad da Bård Lie Thorbjørnsen sa ja til å ha scenografien. Han er så ufattelig god, og det er veldig viktig at også han tror på dette prosjektet. Belinda Braza har koreografien, og hun vet så godt hva hun gjør og hun kjenner ensemblet. Det er et veldig bra lag vi har her.
 

HÅNDVERKER

Bartek Kaminski bor i Oslo og jobber som frilanser. Han er utdannet skuespiller og har hatt en rekke roller ved institusjonsteatrene i hovedstaden. Da han debuterte som regissør med enmannsforestillingen Bordet er fullt på Chat Noir i 2014, fikk Jan Martin Johnsen Komiprisen som beste mannlige scenekomiker for alle rollene i stykket.

– Jeg er glad i komedier, og liker å utforske det universet. Det jeg liker med The Mischief Theatre, både i innhold og form, er hvordan de utforsker og leker med komedie-sjangeren. De tør å dra ting så langt ut, samtidig som de klarer å bevare sårbarheten og naiviteten i rollene.

Det kan se enkelt ut, men det er kompliserte greier. Og der ligger jobben vår, å lete frem menneskeligheten i all galskapen. Det er et krevende håndverk, men når det svinger og er presist, er det deilig å spille og deilig å se på. Ironien med komedie er at vi kan øve i evigheter på at akkurat det momentet skal sitte, eller at den replikken skal frem. Men for publikum ser det lett og tilforlatelig ut. Og det skal det, sier han, og legger til:

– Gevinsten ligger i latteren og at vi får publikum med på dette sprøe bankranet, sier regissøren.
Hjem / Arkiv