Om Stalins hund

Vamp som du aldri har opplevd bandet, og teater du aldri har sett på en scene. I Våken drøm fusjoneres to sceneverdener, og gir deg saker du ikke ante hvor mye du trengte.
22.02.2022
shdirdal 4dt8555
Tekst: Line Noer Borrevik | Foto: Stig Håvard Dirdal

«Eg sitte å tenke på kor honden blei av. Det va når eg va liden og før eg blei sliden».
 
Det er Josef Stalin som deler dette med seg, og det er kanskje akkurat der vi helst vil ha en av historiens mest brutale diktatorer; sliten og litt betuttet. Savner hunden sin, stakkar.
 
I Våken drøm skjer dette, sammen med en rekke andre uventede og vidunderlige ting. Yngve Sundvors teaterkonsert gir oss tidsbilder og historiske personer anbrakt i kjente og ikke fullt så kjente Vamp-viser.
 

Rennesøyhua

Gjennom 25 tablåer og like mange sanger tar denne forestillingen oss gjennom menneskets historie; fra dens tidlige morgen via feirede høydepunkter og katastrofale lavmål og inn i en tid vi ennå ikke kjenner.
 
- Når en tenker Vamp ser en gjerne for seg hav og skjær og rennesøyhua, men dette er noe helt annet. Det overrasker publikum, som det overrasket meg. Det er en annerledes forestilling. Rar på en veldig positiv måte, sier Espen Hana, som målbærer den gamle kommunistbøllens melankoli, i forestillingen.
 

Renessanse

Regissør og dramatiker Yngve Sundvor har valgt 25 sanger blant hundrevis. Bandet har i løpet av 30 år utgitt 29 plater, hvorav 11 er studioalbum. 
 
- Yngve valgte alle sangene, vi var ikke involvert i det hele tatt. For oss har det betydd at vi har gjenoppdaget sanger vi ikke har spilt på alle de år, og noen av dem har vi tatt med oss til konsertscenen i høst. For oss har det vært flott å høre dem i andre tonearter og i nye arrangementer, og noe av dette har vi tatt med oss til konsertscenen. For eksempel gjør vi God Morgen, Søster i en ny toneart, sånn den ble arrangert for Våken drøm. Tilståelse er en sang vi ikke har spilt på mange år, den har vi hentet fram igjen, sier Øyvind Staveland, Vamps grunnlegger og kontinuitet gjennom tre tiår.
 

Milepæl

30 år. For så lenge har bandet holdt det gående, og vel så det. Det var denne milepælen Haugesund teaters sjef Morten Joachim ville markere, og han strevde ikke særlig med å få Rogaland Teaters Glenn André Kaada med på et samarbeid tvers over fjorden. I fjor spilte bandet og fem skuespillere fra de to teatrene forestillinger i Stavanger og i Haugesund. På forsommeren settes teaterkonserten opp igjen i Stavanger. Ved lanseringen i 2020 beskrev Joachim Vamp som «en kunstnerisk gullåre», og Kaada erklærte bandet som «en av regionens sterkeste kulturmerkevarer».
 
Foruten Espen Hana medvirker Mareike Vang, Cato Skimten Storengen og Ragnhild Tysse, alle fra Rogaland teater, og Rikke Westerlund Lie fra Haugesund teater. I tillegg til Vamp, selvfølgelig, i mer framtredende roller enn det musikerne opprinnelig så for seg. Bandet har fått utforsket skuespilleren i seg, og selv om medlemmene har mye sceneerfaring er Staveland klar på at det har vært litt å lære.
 
- Vi er nok mer integrert i forestillingen enn vi opprinnelig tenkte, og jeg tror alle er litt overrasket over hvor stor del av forestillingen bandet utgjør, på scenen. Samtidig ville det kanskje vært rart å ha oss stående der som statister, undrer Vamp-sjefen.
 
Forestillingen appellerer til Vamp-fans så vel som det tradisjonelle teaterpublikummet. Og begge grupper får noe annet enn de er vant til.
 
- Det er et annet publikum enn det vi er vant til. Vi får litt sånn popstjernestatus med Vamp-publikum i salen. Da vi spilte i Haugesund var det spesielt merkbart, sier Espen Hana.

Pandemien tok krokfot på storsatsingen, som på så mye annet. En rekke forestillinger ble avlyst og mange ble spilt for sparsomt befolkede saler. I Stavanger var publikumsantallet så lavt som 20 på noen av forestillingene, mens antallet på det meste var 100. I Festiviteten i Haugesund i slutten av mai kom antallet opp i 200 yre sjeler.
 
- 20 mann med munnbind i en stor teatersal. Helt klart annerledes enn det vi er vant til, men det skal publikum ha, de ga alt. Noen av disse forestillingene var virkelige høydepunkt i spilleperioden i fjor. Men vi foretrekker full sal, det er noe med kommunikasjonen mellom sal og scene som blir krevende hvis det er glissent, så vi gleder oss til forhåpentlig å kunne spille for fulle hus, sier Staveland.
 
- Det er jo trist når bare 20 publikummere får komme inn, og det er en annen opplevelse for både sal og scene. 500 i salen oppleves som én stor masse, mens 20 er like mange individer. Det gir en annen dynamikk. Men fint, veldig fint. Og rart, sier Hana.
 
Som Staveland krysser han fingrene for at pandemien slipper taket og at årets sesong kan gå for fulle hus. Og han gleder seg.
 
Det året som går mellom de to spilleperiodene er bare bra, det modner forestillingen i oss og gjør den bedre. Jeg må jo si at det er en luksus å ha selveste Vamp med på scenen, at bandet selv er orkesteret i forestillingen. Det er fantastisk, og noen strålende folk, sier Hana.
 

En fantasi – en våken drøm

På forsommeren kommer den igjen, altså, denne halsbrekkende reise gjennom historien, et musikalsk fyrverkeri av kostymer og scenografi, humor og gravalvor. En fantasi bygget på Vamps grenseløse univers, der sangene tolkes inn i helt nye sammenhenger, klar for å bli gjenoppdaget i nye arrangementer.  Vi vet hvilken sang som er Stalins, men hvilken tilhører Jesus? Arrangementer er nye, men tekstene er akkurat som vi kjenner dem

En våken drøm. Du har hørt sangene før, men aldri har du sett dem sånn. Du har ærlig talt aldri vært utsatt for noe lignende.
 
 
Hjem / Arkiv