Akropolisvisjonen har gått over veien. Nå krysser den Muségata, denne ideen om å utforske høyden bak Breiavatnet for å finne rom til framtidens museum og teater, over og under bakken. På den fylkeskommunale vestsiden kan den komme til å omfatte både jomfrubur og gammel rododendron. Det er Stavanger kommune som har pådriverrollen i prosjektet som forhåpentlig skal gi teatret og museet mer albuerom.

Tekst: Line Noer Borrevik | Foto: Stig Håvard Dirdal

Hånden på rattet

– MUST og Rogaland Teater har jobbet med dette lenge, i flere runder, sammen og hver for seg. I et utviklingsprosjekt som Akropolisvisjonen blir det fort uklart hvem som skal ha hånden på rattet. Dette omfatter to viktige kulturinstitusjoner med mange eiere, i tillegg til tomteeiere. Vi tar prosjektlederrollen i en tidlig fase, uten at det dermed er sagt at vi skal være byggherrer, sier konstituert kultursjef Kristina Ehrenberg-Rasmussen, i Stavanger kommune.

Foreløpig er det tekniske avklaringer det går i. Akropolisvisjonen handler om å tenke nytt om Rogaland teaters og Museums Stavangers bygninger og tomter, altså finne bedre løsninger der de to institusjonene er i dag. Arkitektfirmaet Helen&Hard har tenkt utenfor boksen og ser for seg løsninger som går mer i dybden enn i høyden, og i høst ble visjonen utvidet til å omfatte også deler av tomten til Gamle Stavanger Sykehus. Det er Rogaland fylkeskommune som i hovedsak holder til i bygningene, og det skal den fortsette med, men det er altså besluttet at hjørnet ned mot Kannik-krysset kan avstås til kulturinstitusjonenes behov for bedre bygninger.

Brede veier

– Det er noen mindre bygninger langs Muségata som er aktuelle, og deler av parkområdet rundt. I vedtaket kommunestyret har fattet ligger det at dette også skal handle om sentrumsutvikling. Kulturinstitusjonenes behov er viktigst, men vi skal også se hvordan vi kan få knyttet denne delen tettere mot Breiavatnet og sentrum, sier kultursjefen.

Hun viser til mange utfordringer. Det går en bred og viktig gjennomfartsåre mellom teatret og vatnet, i tillegg til at det ligger parkeringshus, jernbane og bussterminal. Ambisjonen om å trekke sentrum ut i den retningen forutsetter at noen snakker sammen. Det er de i gang med.

– Og så er det også behov for en hel del tekniske avklaringer. Vi vet en hel del om hva institusjonene ønsker av plass, vi må vite sikkert om den plassen finnes på tomtene. Vi må vite mer om grunnforhold, tunneler, bomberom og den slags før vi kan si om det er mulig å gå i dybden. Nå finner vi ut av det.

Passerende tog

Verken museets samlinger eller teatrets visuelle kunst har lyst til å komme i konflikt med passerende tog. Erfaringen tilsier at toget vinner, men Ehrenberg-Rasmussen peker også på en annen fordel av å involvere kommunens planingeniører på et tidlig stadium.

– Vi mobiliserer internt i kommunen på denne måten. Når byggeprosjektet så kommer er det mye som allerede er avklart, og saken er kjent blant dem som skal jobbe med den på kommunens vegne.

Tidsriktig gjenbruk

Det er tverrpolitisk enighet i Stavanger kommune om at Akropolis-visjonen har livets rett, og det er ikke lenger noen som snakker om alternative tomter. Men hva skjer hvis det ikke er plass til begge disse kulturinstitusjonene på det arealet som finnes?

– Vi ønsker å få til noe samlet på dagens tomt og arealet på den andre siden av Muségaten, men vi må være åpne for at det ikke lar seg gjøre. Da må vi tenke nytt, sier hun.

Dette handler om at den såkalte «Eckhoffhøyden» er bebygd med vakre og verneverdige bygninger tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff, nemlig Hovedscenen, Teaterhallen og den opprinnelige delen av museumsbygningen. Gjenbruk er i tiden, og teatret ser absolutt verdien i sjelen og atmosfæren som ligger i de ærverdige byggene, som også er upraktiske for formålet og dyre i drift. Teatrets samfunnsoppdrag er å skape kunst, ikke vedlikeholde gamle bygg.

Stortingsflertall

Og hvor skal pengene komme fra? Foreløpig er det bevilget til utredninger, studier og undersøkelser. Hva slags andel eierne skal bidra med, og hvor mye fylkeskommunen og staten må spytte i, er uavklart.

­- Nei, det er ikke avsatt penger i investeringsbudsjettet. Nå er Akropolisvisjonen nevnt i Statsbudsjettet for 2021. Det er positivt av stortingsflertallet har dette langt framme i pannebrasken. Det er en virkelig stor investering og vi trenger staten sterkt med om dette skal være mulig, sier Ehrenberg-Rasmussen.

I Kulturkomiteens innstilling til Statsbudsjett står det:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er positivt innstilt til «Akropolis-visjonen» i Stavanger, samlokaliseringen av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST), som omtalt i Stavanger kommunes kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025 […] Visjonen tar opp i seg den kraften og betydningen de kulturhistoriske byggene representerer, og gir rom til moderne teaterproduksjon og nødvendige nye utstillingsflater for Museum Stavanger. Det anerkjente arkitektfirmaet Helen & Hard utførte våren 2019 en mulighetsstudie som viser at det er mulig å få til nyskapende samarbeid mellom museum og teater på eksisterende tomt.»

Viktig skritt

Rogaland teater har jobbet i ett tiår for å få en løsning på sine akutte og kostnadskrevende plassproblemer. Når tror kultursjefen teatret får bedre løsninger?

­- Nå er det 2021. Hvis vi har klart å definere dette som et byggeprosjekt i løpet av 2022 vil det være et viktig skritt framover, sier kultursjefen.

TEATERMAGASINET