Uten mørke, har du ikke lys

Helga Guren tror vi hadde blitt helere mennesker hvis vi var mer fortrolige med livets forgjengelighet. – Jeg er selv redd for døden, men jeg er også interessert i det jeg er redd for. I høst står hun bak oppsetningen Rekviem. I teaterhallen skal et organisk scenerom kledd i kork og tre romme forestillingen. Her skal det forskes i om musikk, bevegelse, lys og lyd kan spille like viktige roller i en scenisk fortelling som utøverne på scenen.
17.09.2021
t h2021 innmat v9 web side 05 bilde 0001
TEKST: ANJA W. FREMO | FOTO: TOMMY ELLINGSEN

– Allkunstverk er et ord som har kommet opp i arbeidsprosessen. Er det mulig å lage et kroppslig, musikalsk, tekstlig og/eller romlig Rekviem? spør Guren. Hun har opplevd flere produksjoner hvor viljen til å skape et tverrfaglig scenisk språk og et audiovisuelt rom finnes, men at man på grunn av ulike faktorer kan miste tiden eller motet på veien.

– Det kan være lett å si hva man ønsker å skape. En annen ting er å gjøre det. Jeg håper vi greier å insistere på, og å stå i det laboratoriet en slik prosess krever. Det krever tålmodighet, konsentrasjon og mot. Å bygge stein for stein og se hvilken vei materialet tar oss. Stole på arbeidet og våre stemmer som kunstnere, og å tåle motstanden man møter på.

– Vi skal forske i kropp, stemme, bevegelse, tekst, musikk, lys, lyd og scenografi. I tillegg til temaer som døden og livets mysterium. Det er på ingen måte en enkel oppgave vi har gitt oss selv, sier Helga Guren.
 

SIN EGEN KURATOR

Helga Guren er vel kjent for Rogaland Teaters publikum som skuespiller i mange framtredende roller de siste årene. Hun har spilt Nora og Hedda Gabler, Protagonisten i Dritt/La Merda som hun ble hedret med Heddaprisen for Beste kvinnelige skuespiller for i 2019 og nå sist var hun selveste Maria Stuart. I prosjektet Rekviem har hun langt flere roller. Forestillingen er en del av det som på teatret kalles prosjekt Kurator. En stilling ble utlyst, med oppgaven å programmere og velge kunstnerisk team til to forestillinger gjennom det to–årige pilotprosjektet. Pioneren i dette prosjektet er altså Helga Guren. Fjorårets Happy Hour var første forestilling. Og i høst fullfører Guren prosjektet med Rekviem.
 

STØRRE SPILLEROM

– Prosjekt Kurator er et innovativt og generøst initiativ fra Glenn André, mener Helga Guren. Hun berømmer teatersjef Glenn André Kaada for å gjøre spillerommet på teatret større. De aller fleste teater–institusjonene i Norge arbeider etter en modell hvor teatersjefen programmerer det kunstneriske innholdet. Man har klare rammer og normer for hvordan et forestillingsforløp foregår. Prosjekt Kurator er en undersøkelse av om man kan gjøre disse prosessene på flere måter.

– En av hovedmålsettingene til Rogaland Teater er nettopp å gjøre spillerommet større. Jeg søkte på stillingen både for å berømme initiativet, men selvfølgelig også av lyst. Jeg synes det er utrolig givende å kunne ha større integritet i arbeidet mitt som kunstner på scenen. I denne sammenheng ved å også være idébærer, og å sette sammen kunstneriske team til to ulike produksjoner. Det er virkelig et fantastisk initiativ fra teatret og veldig lærerikt.

– Jeg opplever at det er utfordrende å manøvrere det kunstneriske utøvende, og det administrative, jo tettere man kommer på prøvestart jo mere krangler hjernehalvdelene. I det ene øyeblikket legger jeg hjertet i hånda og hodet på blokka, og i neste må jeg klare å holde hodet kaldt som prosjektleder, sier Helga som setter stor pris på å ha fått denne muligheten.

Det gir enda større innblikk og forståelse av teatret, som hun ser som en ekstremt velfungerende organisasjon, enda mer fra innsiden, særlig med tanke på de tekniske og administrative avdelingene i fasen før prøvestart.

– Jeg blir både inspirert, stolt og utrolig takknemlig over å være en del av et teater med så høy kompetanse i alle ledd, hvor det er respekt for kunsten og for hverandre.
 

KONKRET – OG EKSTREMT – GREP

– Min filosofi er å gi folk mulighet til å utvikle seg og jeg er sikker på at det er stimulerende og utviklende å få tillit og ansvar. Jeg vil sørge for at Rogaland Teater er det foretrukne teatret, at vi trekker til oss folk og at de ønsker å bli værende. Kurator–prosjektet er et helt konkret – og ekstremt – grep, sier teatersjef Glenn André Kaada om sin motivasjon for Kurator– prosjektet.

– Basert på en tanke om teatret som kollektiv kunstart, er jeg helt sikker på at vi finner de beste ideene sammen. Jeg skal ikke sitte på toppen og komme med alle løsningene. Da vi lyste ut Kurator–prosjektet, var det mange som søkte. Helga fikk muligheten, og i tillegg til de to forestillingene hun har valgt, har prosjektet skapt mange andre ringvirkninger. Mitt håp er at det er stimulerende for dem som jobber her, sier Kaada.
 

MAGISK POESI

Helga Guren valgte seg altså et Rekviem som sin andre forestilling når hun selv fikk mulighet til å velge. – Ordet rekviem betyr hvile eller ro. Mange forbinder det sikkert også med en messe for de døde, forteller hun. I denne sammenhengen er det et dikt av den russiske poeten Anna Akhmatova, en tekst Helga Guren har hatt med seg i mange år.

Anna Akhmatova levde fra 1889 til 1966 og skrev på denne teksten gjennom tre tiår. Først i 1963 ble Rekviem utgitt, og ikke før i 1987 ble teksten trykket i sin helhet i hjemlandet. Akhmatova var ansett som en av Sovjets største poeter og skrev mystisk og magisk poesi. Men fra å være en populær forfatter, ble hun etter hvert sett på som en fare for regimet, særlig på grunn av sine skildringer av folkets, og særlig kvinners, lidelse under Stalin. Hun ble sensurert av myndighetene og opplevde at både en ektemann og en sønn ble fengslet.

Av frykt for sensuren, sies det at Rekviem ikke ble skrevet ned, men stykkevis lært utenat av kunstnervenner. Det er blitt fortalt at de lærte små vers utenat fra nedtegnelser på sigarettpapir, for så å spise papiret etterpå. Mange forfattere og kunstnere på denne tiden dro i eksil, men Anna Akhmatova ble værende i hjemlandet. Det til tross for at hun levde i reell livsfare som en kritisk motstemme.
 

EKSTREMT, MEN GJENKJENNELIG

– Jeg er fascinert av historien om Anna Akhmatova, historien om dette diktet og diktet i seg selv, sier Helga Guren om utgangspunktet for forestillingen.  

– Diktet Rekviem består av flere ledd og følger ikke et tydelig narrativ. Slik kan noen deler også stå for seg selv. Dette kan åpne for en annerledes scenisk tilnærming til materialet.

– Diktet er en lidelsesskildring under ekstreme omstendigheter. Vi jobber med å tilgjengeliggjøre teksten. Selv om forholdene kan virke fjerne for oss, skal vi ikke reise langt før vi finner lignende omstendigheter i dag. Samtidig er det universelle temaer jeg tror alle kan kjenne seg igjen i.

– Jeg ønsker også at vi skal fremsi ordene på en scene på grunn av det Anna Akhmatova var villig til å ofre for kunsten. Her var det et så stort mot, mener Helga Guren. Å gjøre teatret politisk, er ikke et mål eller sjanger i seg selv, mener hun, men siterer en tidligere lærer som sa: “Politisk teater er ikke nødvendigvis bra teater, men alt bra teater er politisk”.
 

KONTRASTENE, LYS MOT MØRKE

Siden Helga Guren leste Rekviem for mer enn seks år siden, har hun båret med seg ønsket om å gjøre noe med det. Hun har samlet et team med høy kompetanse på hver sine felt og med nysgjerrighet og åpenhet for en annerledes prosess.

Regissør for prosjektet er Erlend Samnøen. Han har en bred bakgrunn, utdannet danser og har senere jobbet som både koreograf og regissør for mange ulike sceniske sjangre og uttrykk.

Halldis Moren Vesaas har gjendiktet teksten til norsk. Carl Jørn Johansen er dramaturg og har jobbet med teksten. Katja Ebbel Frederiksen har jobbet fram scenografi og kostymedesign. Kork er et hovedelement i det tidløse rommet som kan gi sterke assosiasjoner til naturen.

– Kan rommet bli en egen organisme, undrer Guren.

Lyddesignet er det Amund Ulvestad som står for, Anders Brunvær Hauge er komponist og musiker på scenen, Therese Markhus har koreografi og maskør er Jill Tonje Holter. Med seg på scenen skal Helga Guren altså ha pianist Anders Brunvær Hauge, sammen med slagverker Bendik Andersson.

– Vi har også lurt på om leddene i en katolsk rekviem–messe kan være en slags ramme for vår dramaturgi, forteller Guren. Men det gjenstår å se om denne teorien holder. Nå er det med skrekkblandet fryd det store kunstneriske teamet nærmer seg en premiere i Teaterhallen 8. september.

– Tematikken kan oppleves som tung, men det er også et inspirerende rom for oss å jobbe i. Vi skal lete etter humoren og lyset også. Det er helt nødvendig.

Og nettopp lysdesignet, er Ingrid Skanke Høsøiens ansvar.

– Vi er ute etter kontrastene – lys mot mørke. Uten mørke, har du ikke lys, sier Helga Guren.
 

MER GLAD I LIVET SITT

– Om Rekviem blir en smal forestilling? Jeg liker å tenke på at alt i utgangspunktet kan være for alle. Det er aldri noen oppskrift på hvordan ting skal forstås selv om smak og referanser selvfølgelig er ulik. Men jeg tenker det er en fordel å møte et teaterrom, eller verden forøvrig med nysgjerrighet.

Vi håper å gi publikum en tid i et rom hvor det er plass til refleksjon – kontemplasjon, hvor man kan kjenne på både lys og mørke.

– Jeg håper vi får til at man kan gå ut fra forestillingen og være litt mer glad i livet sitt – og få lyst til å være grei med seg selv og andre, sier Helga Guren.

 
Hjem / Arkiv