Prosjekt Sceneskifte følger statens prosedyre for utredninger. Nå er det inne i siste runde av forstudiefasen. Prosjektleder Thomas Bendiksen har arbeidet med Sceneskifte siden starten i 2011.

’’Det er helt normalt at slike prosesser tar lang tid. Arbeidet med konserthuset i Stavanger tok 14 år fra idé til bygget stod ferdig. Stavanger kommune har pekt på byjubileet i 2025 som et fint år for åpning av et nytt teaterbygg. For teatrets del er det viktigste at vi får en god, helhetlig og framtidsrettet løsning,’’ sier han.

Like før årsskiftet kom en ny rapport på prosjekt Sceneskifte. Utredningen, en såkalt Kvalitetssikring 1, er utarbeidet av eksterne konsulenter og er en del av statens krav i planlegging av store, statlige byggeprosjekt. Bak bestillingen av rapporten står teatrets tre eiere, staten, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune.

Rapporten oppsummerer arbeidet så langt og gir anbefalinger om veien videre. Helt konkret blir det foreslått at Sceneskifte vurderer et konsept som innebærer at teatret blir værende på nåværende tomt, men ekspanderer ved å samordne sine bygningsmessige og eventuelt driftsmessige behov med gode naboer, som for eksempel Stavanger Museum og Bane Nor.

Forrige prosjektrapport beskrev et nytt teaterhus på ny tomt der alt ble bygget fra grunnen av, uten at denne gikk nærmere inn i selve lokaliseringsdebatten. De tre hovedpunktene i den ferskeste rapporten levner ingen tvil om at noe må gjøres.

’’Rapporten slår fast at det ikke er et alternativ å bli hvor vi er uten at det gjøres store forbedringer. Som følge av bygningstekniske forhold, ville det på lengre sikt ført til færre scener, og dermed et dårligere tilbud til regionen. For det andre sier rapporten klart at en oppdeling av virksomheten på forskjellige lokaliteter ikke er hensiktsmessig, verken av driftsmessige eller økonomiske årsaker. For det tredje anerkjenner rapporten at det er behov for en helhetlig løsning hvor man ikke flikker på eksisterende bygg, men starter med blanke ark. Rapporten anbefaler å utrede potensialet på eksisterende tomt, og se dette i sammenheng med en mulig samordning med naboene våre.»

Arealbehovet i fremtidens teaterbygg er større enn dagens. Rogaland Teater eier i dag kun tomten til grunnmuren. Da er det klart at dersom teatret skal bli værende i sine nåværende bygninger, er det dermed en forutsetning at dagens bygninger skal kunne utvides.

Dagens teaterbygning, den gamle turnhallen, Stavanger Museums lokaler og det gamle sykehuset som ligger sammen der på høyden, blir gjerne kalt Stavangers Akropolis. Bevaring, byfornyelse, gjenbruk og nabosamarbeid er buzzord for tiden. Her kan det ligge muligheter.


’’Det er åpenbart at dette kan bli et spennende alternativ. I teorien kan vi se for oss løsninger som både ivaretar historien og tilrettelegger for god scenekunst også i fremtiden”, sier prosjektlederen.

’’Men vi skal ikke forskuttere noen løsninger nå. Først må vi avklare hva som i det hele tatt er praktisk og teknisk mulig. Samordning med andre institusjoner er krevende. Det forutsetter stor fleksibilitet fra alle involverte. Blant spørsmål som må avklares, er også reguleringer for området, byggehøyder, utnyttelsesgrad, hva som kan bevares og hva som eventuelt kan rives. Her vil naturligvis byantikvaren ha et ord med i laget.’’

Mens forrige rapport la opp til nytt bygg på ny tomt, vil dette alternativet kreve oppussing, ombygging og transformasjon. Slike prosesser er ofte mer komplekse og kostnadskrevende enn nybygg. På den andre siden vil man ved en løsning i Kannik unngå kostnadene knyttet til anskaffelse av helt ny tomt. Samtidig blir det da heller ikke nødvendig å finne en annen fremtidig bruker av teaterbygningene.

’’Muligheter for utbygging på tomten i Kannik er begrenset. Man må trolig både ned i bakken og opp i høyden for å kunne realisere arealbehovet. Et teater har ikke behov for så mye dagslys, og dermed kan vi se for oss løsninger der deler av arealene legges under jorden. En slik løsning vil imidlertid kunne komme i konflikt med de nye tunellene til Ryfast-sambandet som nå ligger noen titalls meter under dagens teaterbygning. Her vil det kreves grundige avklaringer med Vegvesenet’’, sier prosjektsjefen.

Bakgrunnen for at Rogaland Teater tok initiativ til arbeidet med å planlegge nytt teater, er enkel. Dagens bygning er mer enn hundre år. Bygget er et konglomerat av ombygginger og utvidelser. Det grenser for hvor mye forbedring som kan oppnås innen dagens rammer.

Teatret har først og fremst behov for mer sete- og produksjonskapasitet. Setekapasiteten er nå 350 ved hovedscenen. I en ny sal vil det være plass til 500-550 publikummere. Dermed åpnes det for at teatret kan selge flere billetter til de mest populære forestillingene. En slik mulighet vil øke inntjeningen og danne grunnlag for bedre finansiering og mer spennende teaterkunst.

Større arealer til produksjon og lager vil gi teatret anledning til å spille såkalt repertoar, noe som innebærer at flere stykker spilles i samme periode. Teatret vil da til enhver tid kunne tilby en større palett av forestillinger, programmere mer effektivt og på en bedre måte tilpasse seg markedets etterspørsel.

Et mer avansert teknisk anlegg vil legge til rette for flere moderne finesser som publikum nå er blitt vant med fra andre scener. Et bedre teknisk anlegg vil også forbedre arbeidsforholdene for de ansatte.

”Nå foreligger de to rapportene som et godt grunnlag for beslutning om prosessen videre. Utredningene beskriver teatrets og regionens behov for fremtidig utvikling. De kommer med klare anbefalinger sett ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv”, understreker Thomas Bendiksen.

Den nye rapporten skal til behandling i fylkeskommunen og bystyret. Etter det er de nødvendige avklaringer for neste fase i prosessen på plass. Prosjektleder Bendiksen er nøye med å understreke at det er politikerne som styrer.

’’Har du selv noen preferanser for lokaliseringen av nytt teater’’?

’’Vi er mest opptatt av å finne gode helhetsløsninger. De ulike konseptene er forskjellige og stiller ulike krav. Målet er å utvikle et teaterbygg som kan møte publikums forventninger til et moderne teater, og samtidig sikre gode arbeidsforhold for våre ansatte. Gjenbruk av gamle, ærverdige bygninger som har historisk verdi er ikke uten videre enkelt, men vi ser at en transformasjon av dette området til fornyet publikumsvennlige aktiviteter, kan gi hele byen et løft,’’ sier prosjektlederen som nå iler langsomt videre inn i neste fase.