Janne Westby ser helt vanlig ut. det er hun ikke. Hun er vamp-fan med 446 konserter på CV-en, i tillegg til samtlige forestillinger av Våken drøm.

Tekst: Line Noer Borrevik | Foto: Grethe Nygaard

I mars meldte Janne Westby flytting fra Ølve i Hardanger, til Stavanger. Årsak: Vamp. Hun hadde billett til absolutt alle forestillingene av Våken drøm, av og med det legendariske Haugesundsbandet. I mai flyttet hun til Haugesund av samme årsak, og når forestillingen settes opp igjen i 2022 er Janne tilbake i Stavanger og i salen, på samtlige 37 forestillinger.

– Ja, jeg er helt hekta, sier hun, og understreker med et fornøyd smil at avhengighet av Vamp er helt til å leve med. Et annet spørsmål er hva hun lever av. Det skal vi komme tilbake til.

Tjue år etter

Det eneste som irriterer Janne er at hun først for ti år siden oppdaget Haugesundbandet og deres låtunivers. Det finnes altså hundrevis av Vampkonserter hun ikke har opplevd. Det er litt kjipt å tenke på, så da gjør hun ikke det.

– Jeg bodde på Østlandet, på Tjøme i Vestfold, og gikk på en Vampkonsert ved en tilfeldighet. Det var så bra at jeg måtte gå på én til for å sjekke om det virkelig stemte. At de faktisk var så bra.

Det var de. Siden har det blitt ytterligere 444 konserter, i alle landets fylker, inkludert Svalbard.

– Jeg har sett steder jeg ikke ante at fantes og aldri ville kommet på å besøke, fordi jeg har fulgt Vamp. På konsertene blir jeg kjent med folk som jeg møter igjen på andre konserter. Det er et flott liv.

Svart belte i avspasering

Hvem kan bare flytte fra Ølve i Hardanger til Stavanger og så videre til Haugesund for å oppleve et band? I månedsvis? Er hun styrtrik?

– He-he. Jeg er hjelpepleier og deltids brannkonstabel og jobber i Kvinnherad kommune. Jeg tar alle vaktene ingen vil ha – jul, påske, pinse – og jobber i tillegg så mye ekstra det lar seg gjøre. All overtid og ekstrabetaling sparer jeg opp til avspasering. Fordi jeg har fine sjefer og kjekke kolleger får jeg ta ut fri i perioder som denne. I Haugesund fant jeg rimelig bolig på Airbnb, i Stavanger var det et hotell som hadde god pris på langtidsleie i pandemien.

Avlyst – avlyst – avlyst

Pandemien, ja. Varianter av smittevern har gjort våren til en langt mindre Vampintensiv periode enn det Janne så for seg i fjor høst, da hun kjøpte Dramakortet og booket seg inn på alle forestillingene. 24 av dem ble avlyst. Janne satt i salen samtlige spillekvelder, det var 20 av dem, og på tre prøveforestillinger.

– I oktober i fjor var jeg jo sikker på at vi skulle være ferdig med pandemien et halvt år senere. Men det var vi ikke, ikke i det hele tatt. Men, det er som det er, sier Janne, og er tydelig fornøyd.

Hjemlengsel

Hva er det med Vamp? Janne tenker lenge, smiler mens hun prøver å forklare om alvoret og humoren og lyden og stemningen.

– Der og da, for ti år siden, tror jeg det handlet en hel del om hjemlengsel. En lengsel hjem til Vestlandet jeg ikke var klar over at var så sterk. Vamp er jo så Vestlandet, ikke sant?

Vamp til trøst

Hun kom vestover først for fire år siden. Da ble hun enke, 36 år gammel, og det var ingenting som holdt henne i Vestfold lenger.

– Jeg skjønte at jeg måtte få alt – ALT – ut av livet. Da mannen min døde hadde jeg nytte av både sangene og guttene i bandet. De er jordnære, hardtarbeidende, fine folk, som også har levde liv. Jeg hadde nok ikke vært så ivrig fan hvis de var en gjeng med idioter, ler hun.

Konsert nummer 400

Vamp-konserten hun husker best var konsert nummer 400, utendørs på Lindesnes.

– Alle konsertene er verd å huske, men ingen har vært så dramatisk som denne. Både publikum og bandet merket at det trakk opp til uvær, tidligere enn meldt.

Plutselig høljer det ned, mens det lyner og tordner. De på scenen sprang som gale for å redde utstyret. Og så kom vinden. Ikke bare litt vind. Bandet ble stående og tviholde på tak og vegger. Det er eneste gang jeg har opplevd at en konsert er blitt avbrutt.

Ny vinkel

Janne kjenner Vamps låter bedre enn de fleste, og er grundig imponert over hva regissør og dramatiker Yngve Sundvor har fått til i denne forestillingen.

– Jeg får en helt ny vinkel på låtene, en ny innsikt i Vamp og tekstene. For meg er hver låt som en slags musikkvideo som finner sted bare der og da.

Det hun liker best med forestillingen er variasjonene, fra masse humor og høy energi, til dyp dramatikk og melankoli.

– Jeg tror nok «Hønsahus» er min favoritt i forestillingen. Ellers er det «Juli» jeg liker best, tror jeg. Det er vanskelig å velge, men jeg liker de eldre platene bedre. Blant de nye låtene er det «Elskede, elskede» som er favoritt. Foreløpig.

Egoistisk

Blir du ikke lei av å se den samme forestillingen igjen og igjen?

– Nei, jeg blir ikke lei, bare mer engasjert, mer imponert. Hver kveld er ulik den forrige, og det er ekstra gøy å legge merke til når en av dem på scenen har en spesielt god dag. Det er jo levende dette, og aldri likt seg selv. Jeg tenker på alle dem som bare får sett det én gang. Det er jo så mye å ta inn. Alle burde fått se det flere ganger.

Hun fikk medfart i kommentarfeltet da hun ble intervjuet i Stavanger Aftenblad om sin store lidenskap, og alle billettene hun hadde sikret seg. Noen mente det var egoistisk å oppta en plass i salen på hver eneste forestilling, til fortrengsel for andre.

– Kanskje er det egoistisk. Både teatret og bandet synes det er helt i orden at jeg gjør dette, de synes til og med at det er kult. Det er godt nok for meg. Dilla på Vamp har ikke bare introdusert Janne til norske reisemål hun aldri hadde drømt om, hun har også fått øynene opp for teatermagien.

– Før «Våken drøm» var teatret en ukjent verden for meg. Nå benytter jeg Dramakortet til å se andre forestillinger, for denne kunstformen trives jeg virkelig med. Jeg kommer nok til å bruke mer tid på teater framover. Når jeg ikke er på Vampkonsert, så klart.

Rørende og imponerende

Øyvind Staveland i Vamp synes det er imponerende og rørende at Janne er så ivrig.

– Hun har jo vært på flere Vamp-konserter enn mange av medlemmene i bandet. Janne er en veldig hyggelig dame som vi også har hatt stor nytte av. Hun har sittet barnevakt, og vi har opplevd å glemme ting på ett konsertsted som Janne har tatt med til det neste. Hun er jo en Vamp-kjenner og en av veldig få som ser oss utenfra hver eneste gang, derfor er det alltid interessant å høre hva hun synes om grep vi har gjort og om nye låter. Å ha en så ivrig fan synes vi er skikkelig fint, sier Vamp-sjefen.