Har du besøkt teatret, har du ganske sikkert kikket opp mot sminkestuen. Anonymt fra utsiden, men vinduet rett over hovedinngangen skjuler et av de virkelig viktige rommene i teatret.

På sminkestuen fødes nemlig karakterer, rett som det er. Her er frisør og parykkmaker Inger Hermansen og maskør Jill Tonje Holter fødselshjelpere for mange av dem publikum møter på scenene.

Avdeling for hud og hår

Det lille rommet som kalles sminkestuen, har tre klassiske sminkebord, med lyspærer rundt speilene. Det er hyller med parykker, både høye frisyrer som skal passe til Tartuffe og 1600-tallsmoten, skallede isser, kortklipte og bølgete kvinnefrisyrer fra 1940-tallet og flammerøde lokker vi har sett i Tusende hjerte.

Her er skap med løstenner og esker med gipsavtrykk av tanngarder merket skuespilleres navn, her er nye neser, silikonkinn, store hoder med lamper inni – som tennes ved en lys idé, og mange, mange andre elementer av forestillinger som har vært og skal komme.

På sminkestuen får mange av rollene sitt sanne ansikt. Av og til er det en parykk som gjør utslaget, eller kanskje et sett tenner, en litt forstørret nese, noen rynker formet i silikon, en frisyre eller en hårfarge som skal til for at skuespilleren skal finne fram til den han eller hun skal være i stykket.

”Der var hun”

-Jeg opplever at vi hjelper skuespillerne. Hvis en skuespiller har problemer med å finne rollen, hender det at de setter seg ned her, får på seg en parykk – og sier ”der var hun ja!”

Maskør og parykkmaker Jill Tonje Holter bestemmer ansikt, hår og sminke for de aller fleste rollene på Rogaland Teaters scener. Hun er frilans maskør og parykkmaker, og har ansvar for uhorvelig mange ansiktsuttrykk, hårfrisyrer – ja, hele utseendet skuespillerne spiller ut sin rolle med, fra halsen og opp. Jill Tonje jobber sammen med scenograf og kostymeansvarlig for å skape karakterene fra topp til tå, inn i miljøet de skal spille i.

Hun forteller om de gode øyeblikkene på sminkestuen, når karakterene trer fram, i stolene foran speilene.

-Noen ganger kommer rett og slett tårene, forteller hun.

Jill Tonje lærte seg å sminke i Barneteatret hvor hun spilte i mange stykker. Da hun var 16 år, ble hun hentet inn for å ha ansvar for å sminke de andre ungene i forestillingen Ronja Røverdatter. Hennes jobb var å få de rette fjesene på plass på de små skuespillerne. Det ga mersmak. For etter hvert har hun tatt utdannelse som frisør, maskør og parykkmaker, blant annet ved Vidal Sassoon i London og Dramatiska Institutet i Stockholm.

Bleking av mannebein

Frisør Inger Hermansen har hatt mange morsomme dager på jobben etter at hun begynte på teatret for 33 år siden. Da hadde hun jobbet ti år i frisørsalong og var i grunnen lei av å klippe folk.

–Det ble litt kjedelig å stå og klippe og føne hår. Da denne jobben ble ledig, syntes jeg det virket veldig gøy. Og det har det vært. Her skjer det noe hele tiden og det er stadig nye utfordringer.

-Og så er det utrolig morsomt når folk blir så forandret at kolleger ikke kjenner dem igjen i kantinen. Noen ganger ser de jo helt galne ut, da ler vi godt, forteller Inger.

–Jeg husker mange episoder, blant annet har jeg stått og bleket hårene på beina til en mannlig skuespiller, og malt tatoveringer på hele overkroppen på en annen.

Nært, men ikke for nære

Intimt og nært, det må det bli på en sminkestue.

–Vi kommer tett på andre mennesker. Det er en fortrolig greie. Her inne kan skuespillerne senke skuldrene litt. Sminkestuen er et fristed, hvor de kan dulles litt med, men det er ikke som hos frisøren, altså. Noen ganger passer det å prate, andre ganger må vi kjenne på hvilken modus de er i når de kommer inn, om det er frustrasjoner eller godt humør, forteller Inger.

Fra en høyttaler ved døren plinger stadig beskjeder om at prøver er i gang eller forestillinger nærmer seg, om hvem som skal møte hvor for å jobbe videre med prøvene eller gjøre seg klar til å gå på scenen.

Sminker seg selv

Maskeavdelingen er med fra første skissemøte hvor tankene med forestillingen blir presentert. Da vet hun hvilken verden forestillingen skal foregå i. Fram til første leseprøve tygger maskøren på oppgaven og begynner så smått å teste ut tanker og ideer på skuespillerne, i nært samarbeid med kostymedesigner, scenograf og regissør. Så skal skuespillerne altså bli komfortabel med uttrykket som er tiltenkt deres rolle, og teste det ut på scenen.

Sminkestuen eller maskeavdelingen er en temmelig liten avdeling på teatret. Inger er eneste fast ansatte frisør. Nå har hun begynt å tenke på å trappe ned. Jill Tonje er frilanser og jobber aller mest i de intense ukene fram mot en premiere.

De aller fleste skuespillere i de fleste av rollene de spiller, sminker seg selv etter Jill Tonjes instrukser. Hår og parykk får de ofte hjelp med før forestillingene. Inger Hermansen er som oftest på jobb minst tre kvelder i uken.

-Noen har det i seg å sminke seg og ordne håret, de som har vært her i Barneteatret, for eksempel. For andre er det vanskeligere, opplever Inger.

Et par timer tamburering

Kommer du innom på sminkestuen, treffer du gjerne parykkmaker Inger i ferd med å tamburere, altså lage en parykk, på den ekte og gammeldagse måten. Da ”hekler” hun ekte hår fast på en hette, noen ganger hårstrå for hårstrå.

-Det er sånt arbeid som er fint å holde på med et par timer innimellom, ikke en hel dag, smiler hun.

Å lage en parykk fra bunnen av, er et svært så møysommelig arbeid. Ekte hår er det beste, og har du planer om å klippe av deg en lang hestehale, har Inger Hermansen og Jill Tonje Holter på teatret helt sikkert bruk for håret ditt.

Hår er også handelsvare. Men ekte hår er dyrt. Noen ganger er syntetiske parykker løsningen, enklere å håndtere – og billigere.

Fra ingen sminke til 40 parykker

Det er stor variasjon i hva som kreves av styling av hud og hår, fra forestilling til forestilling. Noen ganger har skuespillerne sitt eget hår og knapt noe sminke, andre ganger tar det helt av.

I Orlando, for eksempel, hvor skuespillerne selv skifter parykker og sminker seg om underveis – for åpen scene, til og med.

-Det er mer enn 40 parykker i den forestillingen. Fra 1600-talls barokk fram til i dag, forteller Jill Tonje.

En stor jobb og solid utfordring for maskøren og parykkmakeren – og for skuespillerne som skal skifte karakter mens publikum følger med.

Ser lyset foran speilet

Frisyre, hårfarge, sminke, rynker, drag i ansiktet, tenner. Det er kjennetegn ved hver og en av oss. For skuespillere som skal bli en annen enn den de er, kan det være de helt små elementer som gjør dem til den de skal være på scenen. Hvis en skuespiller er i gang med prøvene og hun kanskje sliter med å finne ut av hvordan rollen skal spilles, kan karakteren tre klart fram når en forstørret nese, noen litt skjeve tenner, bølger i håret eller et kunstig hareskår kommer på plass foran de opplyste speilene på sminkestuen.

Inger Hermansen og Jill Tonje Holter har opplevd det mange ganger – og da kjenner de virkelig på gleden i å jobbe bak maskene.