Rogaland Teater
Handlekurv
Kjøp dramakortet
Min side

ET PROFESJONELT BARNE- OG UNGDOMSTEATER FOR BREDDEN

FØRST OG FREMST SKAL BARNETEATRET VÆRE ET TILBUD FOR ALLE, OG SLIK MÅ DET VÆRE.
12.02.2020
t v2020 shdirdal 024
TEKST: JOFRID ÅSLAND | FOTO:STIG HÅVARD DIRDAL

Hovedmålet er nemlig ikke å skape pro- fesjonelle, berømte skuespillere gjennom Barne- og ungdomsteatret, eller BUT- klubben som det også kalles.

– Vi har 300 medlemmer, og mange av dem vil aldri stå på en scene. Men det er fint hvis vi kan skape trygge mennesker, som tørr
å ta ordet i en forsamling. Selvsagt skal vi gjøre dem klare til å stå på scenen, men det er på ingen måte hovedmålet, sier Bjørn Ravn Carlsen, barne- og ungdomsteatersjef ved Rogaland Teater.

Han sammenligner klubben med en hvilken som helst fotballklubb. Ofte er motiva- sjonen for å trene forskjellig, og hos det færreste er det målet om å bli profesjonell fotballspiller som troner øverst. Treningen er til for å være med venner, holde seg i fysisk form og ha det gøy. På samme måte er det med teatret.

– Når barna kommer hit til undervisning, lærer de å stå foran andre mennesker og snakke, de lærer diksjon og artikulasjon.
Vi vil gjøre dem til emosjonelt trygge men- nesker, forklarer Bjørn.

En viktig regel i BUT-klubben er at foreldre

ikke har adgang. Slik lærer barna best, og får utvikle seg fritt uten foreldrenes for- ventninger og påvirkning. Skulle du kikke inn nøkkelhullet når barna er i sving på klubben, ville du kanskje se barn som leker, øver på gruppedynamikk, stemmebruk eller improvisasjon.

FUNDAMENTET I KLUBBEN
Bjørn Endreson har mye av æren for Barneteatrets spesielle form og posisjon
i Stavanger. Han var poet, avistegner, instruktør og teatersjef. Han styrte roret ved Rogaland Teater fra 1960 til 1970. Før den tid var han ansatt som instruktør, konsulent og barneteaterleder. Han drev Barneteatret fra 1957 til 1963. Tanken om at barn skulle spille for barn på et profesjonelt teater, var ny. Endreson blir regnet som Barneteatrets far. Fundamentet for dagens teatertilbud til barna ligger også forankret i barnekonven- sjonen, som verner om barns fritid og rett til å delta i og oppleve kunst.

– Hvis hele verden er en scene, gå ut i verden og bli en empatisk lærer, rørleg- ger, journalist eller noe annet, sier Nina Godtlibsen, teatermaker.

Hun jobber i BUT-klubben og er opptatt av

at klubben ikke skal bidra til å legge mer press på barna.
– Det er ikke en skole dette her. Vi tilbyr et fristed fra de evaluerende blikkene. Selv om det blir mer og mer faglig og seriøst etter- som barna blir eldre, sier Nina.
I klubben er de opptatt av at barna ikke bare skal framføre, men kjenne på hvor- dan det er å se på andres framføring.
De lærer også å ta imot konstruktive tilbakemeldinger.

Mange av de 300 medlemmene har det helt fint med å bare delta i klubben, og har ikke behov for vise fram ferdighetene sine på scenen. Mens noen få tar steget helt ut.

Det er ingen hemmelighet at flere av dagens profesjonelle skuespillere startet karrieren sin i klubben.

– Selvsagt ønsker vi at så mange som mulig skal ta steget ut – og stå på scenen. Men motivasjonen for å starte i BUT-klubben bør ikke være å bli en proff skuespiller. Klubben i seg selv bør være nok. Da vil barnet ha mest utbytte av tiden her, alt annet vil være en bonus, utdyper Nina og Bjørn.

De to er samstemte når det gjelder målene for arbeidet de driver med, så kan de heller være uenige om metodene og veien til målet.

FRA ULIKE TRADISJONER
På samme måte som han ønsker mang- fold og bredde av barn, ønsker barnetea- tersjefen en arbeidsstab med forskjellig kompetanse.

– Jeg tror det er viktig at vi som jobber her, ikke nødvendigvis har samme syn på teater. Nå er vi en gruppe av mennesker som hen- ter vår kunnskap og inspirasjon fra forskjel- lige teatertradisjoner. Det tror jeg er avgjø- rende for at vi skal utvikle oss, sier Bjørn. Han har vært svært opptatt av å ansette mennesker som ikke ser verden med samme øyne som han selv.

– Vi skal lære barna og ungdommene grunnteknikkene. Når de står på en scene skal de ha en fyldig verktøykasse de kan bruke, sier Bjørn.

– Det er også viktig å trygge dem på at det finnes så mange veier til mål, legger Nina til. Hvert år er det omtrent 700 søkere til BUT- klubben. Uttaket skjer ved loddtrekning,

og uten auditions. Metoden høster jevnlig kritikk, kanskje særlig fra ivrige foreldre. De ansatte ved teatret er likevel veldig klare på at dette er den rette måten å få med seg bredde og mangfold inn i teatret.

– Jeg kjenner mange som er skuespillere i dag. De har sagt til meg at dersom det hadde vært auditions for å bli med i BUT- klubben, ville de aldri blitt skuespiller, for- teller Bjørn.

Det er også et poeng at deltakerne i klub- ben skal kunne tilegne seg kunnskap, og aldersgrensa er satt til 2. klasse.

– Barn skal være barn, og de skal leke.
Det er ikke noe poeng for oss at barna skal komme til oss før i 2. klasse. Noen er ikke klar da heller, sier Nina.
Refrenget på denne visa er ikke vanskelig å få tak i: barna skal ha det gøy.
Det blir stilt forventninger til oppførsel, men prestasjonene skal komme etter hvert i BUT-klubben.

BUT-KRU
Det er ikke alle som er skuespillermate- riale. Noen har helt andre interesser, men kan være svært nyttige ved teatret likevel. BUT-kru er en slik gruppe. Denne gruppa arbeider med lys, lyd og annet nyttig scene- arbeid. Denne gruppa teller ikke mer enn 12

medlemmer, og får jevnlig undervisning av multiteknikker Børe Noer Borrevik.
Denne gruppa startet opp i 2008, med mål om å fremme interesse for teatertekniske fag. Medlemmene av gruppa lærer om pro- duksjonsapparatet med hovedvekt på lys og lyd. Interesserte og dyktige medlemmer blir integrert i det tekniske arbeidet ved Ungdomsteatret.

Søknadsporssessen til denne gruppen
går utenom søknaden til BUT-klubben. Interesserte sender en e-post til bore.borre- vik@rogaland-teater.no, og forteller litt om seg selv og hvorfor de vil bli medlem.

UNGDOMSTEATRET UTE I VERDEN
Du visste kanskje ikke at Ungdomsteatret driver med utveksling og internasjonalt samarbeid om forestillinger?

– I 2010 begynte vi å åpne øynene ut mot Europa. Vi var på leting etter barne- og ungdomsteater som var omtrent like store som oss. Da fant vi noen lekekamerater, sier Carl Jørn Johansen.

Han er teatermaker og dramaturg ved Barne- og ungdomsteatret. Carl Jørn er særlig engasjert i det internasjonale arbei- det. Sammen med sine utenlandske venner har teatret i Stavanger arrangert både festi- valer, besøk og forestillinger.

– Vi har søkt og fått midler fra Kreativt Europa til å opprette et internasjonalt nett- verk, opplyser Carl Jørn.
Prosjektet er treårig og er et samarbeid mellom Rogaland Teater, Teater Bremen
i Tyskland, Bronks i Belgia, Youth Theatre Arts i Skottland og Youth Theatre Ireland. De neste tre årene skal disse fem teatrene holde syv laboratorier. Invitasjon til å ta del i nettverket går ut til alle i hele Europa som arbeider med unge mennesker på scenen.

– Målet vårt er at innen disse tre årene
skal 140 instruktører og ledere ha vært på workshops. På den måten knytter de kon- takter, får inspirasjon og høster kunnskap om andre lands teatertradisjoner, sier Carl Jørn.

Mål nummer to i prosjektet er at statusen til genren ungdomsteater høynes gjennom prosjektet, og føre til flere etablerte ung- domsteatre. Det tredje målet er å kartlegge ungdomsteatrene i Europa. Dette for å synliggjøre hvor stor bredde ungdomstea- trene utgjør og prosjektet skal bidra til at ungdomsteatre enklet kan komme i kontakt med hverandre. På den måten er det også

lettere å etablere gjestespill.

– Vårt hårete mål er å skape en europeisk organisasjon for ungdomsteater med hovedkontor i Brussel. Organisasjonen skal blant annet jobbe inn mot EU for å foren- kle utveksling, kompetanseheving, flyt av artister og samarbeid mellom teatrene, sier Carl Jørn.

SPENNENDE SAMARBEID MED PALESTINA
I forbindelse med kulturbyprosjektet i 2008 hadde Rogaland Teater et spennende samarbeid med teatret Al Kassabar i byen Ramalla i Palestina. Dette var et prosjekt teatret ønsket å jobbe videre med, og har gjenopptatt kontakten.

– Nå skal vi lage en forestilling sammen. Seks skuespillere fra Ungdomsteatret her samarbeider med seks unge skuespillere i Ramalla. Så langt blir de kjent med hveran- dres liv gjennom video og sosiale media, forteller Carl Jørn.

Han er svært spent på prosjektet, og ikke minst på om alt går etter planen. Ettersom Palestina er et konfliktfylt område, kan plut- selig ungdommene fra Ramalla for eksem- pel bli nektet visum.

– Ut fra disse møtene mellom ungdom- mene, skal vi skape en forestilling. Jeg var på besøk i Palestina sammen med Bjørn Ravn Carlsen. Disse ungdommene spil- ler teater under svært vanskelige forhold, understreker Carl Jørn.

Noen av ungdommene som er med i forestillingen, bor blant annet i flyktnin- geleirer. Likevel ser han at ungdommene finner felles knutepunkt på tross av store kontraster. Språket i forestillingen blir en blanding mellom engelsk, arabisk og norsk. Ungdommene fra Palestina kommer til Stavanger i juni. Mens ungdommene fra Stavanger reiser til Palestina i august.

Da skal forestillingen ferdigstilles og fram- føres på en liten turné i Palestina.

Carl Jørn er svært spent på hvordan forestil- lingen blir. Tittelen er: Accepting the other. Her møtes to teatertradisjoner og ikke minst sterke kontraster i levesett.

– Jeg gleder meg veldig til å se hvordan det blir når ungdommene møtes fysisk, sier han.
Hjem / Arkiv