Tekst: Jofrid Åsland

Glenn André Kaada prøver å hente inn gjestende produksjoner han synes er bra, og som kan berike teatertilbudet i regionen. – Rundt i Norge produseres mye veldig bra teater, og det koster mye penger. En forestilling har ofte et lengre liv enn vi tror, sier Glenn André.

Et av stykkene som definitivt kan vise til et langt liv er stykket 0 + 0 = 4. Dette gjestespillet av Thomas Bye spilles 20. – 23. september ved Rogaland teater, stykket hadde premiere i september 2013 i Førde Tingrett.

0 + 0 = 4
Engasjerer publikum med justismord

– Jeg har hatt en lidenskapelig interesse for justismord siden 2006. Interessen ble så stor at jeg holdt endeløse monologer om temaet ute blant venner på byen, det var det eneste som opptok meg, forteller Thomas.

Regissør Aslak Moe var en av de tilfeldige tilhørerne da Thomas delte sine kunnskaper om justismord en gang i 2011. Regissøren mente interessen og kunnskapen kunne være materiale for et teaterstykke, slik hadde det seg at Aslak Moe fikk regien på stykket 0 + 0 = 4. Men det tok sin tid før stykket ble fremført på scenen.

Regissøren inviterte Thomas hjem til seg, der han fremførte en monolog om justismord for Aslak og noen venner av ham. Monologen spredde om seg, og gjennom en 1,5 år lang periode reiste Thomas hjem i stuene til folk for å snakke om justismord. Først i 2013 ble monologen virkelig framført som et teaterstykke, med permeiere i Tingretten i Førde.

– Jeg har hele tiden tenkt at temaet er veldig smalt for en teaterforestilling, men forestillingen fortsetter å leve – og lever i dag bedre enn noen gang. Den har lært meg at temaet ikke er for smalt, men representerer noe allmennmenneskelig, sier Thomas.

Uten manus i 6 år

Gjennom monologen får du vite hva det var som vekket den glødende interessen for justismord hos en skuespiller.

– Jeg har levd med denne forestillingen i 6 år, og aldri skrevet noe manus. På den måten blir forestillingen hele tiden levende og forholder seg til publikum, sier Thomas.

Gjennom monologen får publikum en dypere forståelse av Torgersen-saken, Liland-saken og Fritz Moen -saken. Når det gjelder Liland-saken ble den tatt opp ulovlig på bånd, og Thomas har nylig sikret seg tilgang til disse båndopptakene. Han vet ikke enda om han får lov til å bruke lydopptakene under forstillingen i Stavanger, men håper at publikum i Stavanger kan bli de første til å høre opptakene.

Det var advokatforeningen i Stavanger som ytra ønske om at monologen av Thomas Bye skulle spilles på Rogaland teater.

– Det er utrolig hyggelig, og jeg tar det som en slags anerkjennelse av at forestillingen holder et høyt nok faglig nivå, sier Thomas.

Han har mange opplevelser gjennom disse 6 årene av at fagmiljøet har tatt til seg forestillingen. Han har blant annet spilt i både rettsaler og for gjenopptakelseskomiteen.

– Gleden med denne forestillingen er at den har blitt omfavna av de jeg trodde ikke ville ta den til seg, sier Thomas.

Han synes det er vanskelig å peke på hva suksessfaktorene er, men kan fortelle om tilbakemeldinger han får fra publikum.

– Folk finner mitt engasjement veldig inspirerende, det finnes et element av krimgåter i forestillingen der publikum skal tenke selv og mange blir overrasket over avsløringene som kommer fram i de ulike sakene, sier skuespilleren. Han tror disse faktorene er en del av grunnen til at monologen fortsatt lever videre.

Gjennom forestillingen følger publikum Thomas fra å være totalt uvitende og naiv i forhold til justismord til at han ikke kan snakke om noe annet enn akkurat dette temaet.

– Dette er det viktigste teaterprosjektet i mitt liv. Heldigvis berører den noe allmennmenneskelig. Jeg ønsker nemlig ikke å være navlebeskuende, sier Thomas.

Han har framført monologen for et vidt spekter av publikum med stort hell, og tror også at samboeren setter pris på at han driver på med akkurat dette.

– Alvorlig talt, dette har jo vært altoppslukende. Det handler om å få legge en foss i rør og bruke engasjementet til å skape energi. Samboeren min er nok glad for at jeg får skravla ifra meg på scenen, sier Thomas.

Uten navn
Å miste sine nærmeste

Denne forestillingen vant nylig Heddaprisen, der Nils Jørgen Kaalstad ble kåret til beste mannlige medspiller for sin rolle i Uten navn.

Det er Mattis Herman Nyquist som har regien på stykket, som han har skrevet sammen med Fredrik Høyer. Publikum får ta del i kunnskap om livet, og hvordan det er å miste en av sine nærmeste til avhengighet. Historien handler ikke bare om det vanskelige i møte med avhengighet, men om håpet, kjærligheten, humoren og lys i mørket.

– Inngangen til arbeidet med stykket hadde «rus» som den tematiske overskriften. Vi gjorde først en veldig bred research innenfor feltet, før vi etter hvert fokuserte mer og mer på de pårørendes blikk, forteller Mattis.

En av 10 mennesker i Norge er avhengige. For hver av disse regner man tre til åtte pårørende knyttet til seg. Det er historien til de som står den avhengige nærmest som løftes fram i forestillingen Uten navn.

– Fra du har med en avhengig å gjøre blir livet ditt forandret. Gjennom intervjuer med mennesker som har mistet sine nærmeste til avhengighet har vi fått tilgang til et veldig annerledes materiale. Disse menneskene har gitt oss tillit, og vi har deretter forsøkt å forvalte deres historier med bruk av scenekunstens rammer, sier Mattis.

Forestillingen har gått for fulle hus i Oslo.

– Gjennom de pårørendes blikk får publikum en historie om medmenneskelighet og kjærlighet. Vi gleder oss over få kunne spille i Stavanger fra 1. – 12. november, understreker han.

Grønlandsutraen
Alvorlig vinner av Komiprisen

– Fredrik Høyer har virkelig funnet sin egen stemme innen slampoesien. Måten han smelter sammen form og innhold på er interessant. Historien kommer i fra hjertet. Det er dypt og smertefullt, sier teatersjefen om dette stykket.

Han ble overrasket da Fredrik Høyer mottok Komiprisen for Grønlandsutraen. Han fikk prisen i 2017 i kategorien «årets gjennombrudd».

– Humor og ironi blir en måte å grounde tekstene på, gjøre dem jordnære. Jeg tror det tragiske og det komiske er to sider av samme sak, sier Fredrik om stykket i et intervju med Nationaltheatret.

Det er Fredrik selv som står på scenen og framfører monologen Grønlandsutraen basert på diktsamlingen med samme navn. Mattis Herman Nyquist har omarbeidet stykket for scenen, og han er også regissør.

Forestillingen handler om angsten og bekymringene for verden, men kanskje mest av alt om hvor vanskelig det er å være et bra menneske. Som Fredrik sier i monologen: «Hvordan skape mening når hele verden bare er et ’hæ’?

2010 – LOLLYWOOD
Velkommen til samtiden

Samarbeidet mellom Rogaland teater og Statsteateret strekker seg langt tilbake. Dette er den 9. forestillingen i serien som skal fortelle norgeshistorien. Nå er vi kommet fram til samtiden, og historien tar for seg en filmproduksjon i Lahore i Pakistan. Det norske filmselskapet har et mål om å skape en internasjonal thriller, men vil filmen i det hele tatt bli ferdig?

– Dette er en morsom forestilling, som balanserer helt på grensen av det politisk ukorrekte. Statsteateret lager alltid gøyale, frodige og lekne forestillinger med et budskap, sier teatersjefen.