Hva ser du på i pausen, mens du står med et glass vin eller en kopp kaffe og snakker om inntrykkene fra første akt og forventningene til siste? Er du klar for litt kunst da?

Det er Ingrid Toogood sikker på at du er. Teatermaleren og billedkunstneren er nemlig opptatt av å gjøre foajeen på Rogaland Teater til et visningssted for samtidskunst.

Da foajeen ble pusset opp for et par år siden, hadde daværende teatersjef en klar idé om å sette av plass til billedkunst. En stor hvit vegg mot baren, med store buede vinduer ut mot plassen utenfor teateret skulle vies visuell kunst. Den siste tiden har ulike skuespillerportretter vært vist her. Men utstillingene har skiftet i litt tilfeldig orden. Nå videreføres arven i prosjektet som har fått navnet Teatergalleriet.

Navnet ble valgt etter en navnekonkurranse på Instagram. Vinnerforslaget kom fra Eline Vigre. Og et mer dekkende navn skal det godt gjøres å finne. Et lite galleri på teateret, altså Teatergalleriet.

Kunst i et kunstrom

Ingrid Toogood har fått oppdraget med å kuratere utstillingene i Teatergalleriet. Hun er sikker på at ideen om å vise en form for kunst på en annen kunstforms arena, er god.

–Vi vil vise samtidskunst som står til forestillingene våre på en eller annen måte, forteller hun.

Første kunstner ut er Lars Korff Lofthus.

Han jobber på store flater, med en blanding av nasjonalromantikk og erotikk, ifølge Toogood. Hun er sikker på hans verk vil stå helt perfekt til vinterens Cabaret på hovedscenen.

Annerledes og utenfor?

Lars Korff Lofthus selv er enig.

–Cabaret foregår i mellomkrigstidens Tyskland. Jeg har sett filmen med Liza Minelli, og tenker den handler om utenforskap og annerledeshet. Det er spørsmål jeg gjerne jobber med, sier han.

Så på den måten kan store landskapsmalerier anno 2019 stå til et urbant og mørkt nattklubbmiljø i Berlin på 1930-tallet.

Lofthus møter på et vis klassiske landskapsmalerier i noen av sine bilder.

–Men så kan det dukke opp et tablå der to menn er intime med hverandre. Jeg er selv homo og bruker hele identiteten min i arbeidet- både seksualitet og Hardangerlandskapet. Det er en hårfin balanse mot det nære og personlige. Men kunsten skal jo koste noe, være litt vanskelig og ha en risiko.

Leter etter historier som mangler

Selv veksler han mellom det urbane livet i Bergen, hvor han bor og underviser på Kunstakademiet, og livet på landet på Lofthus i Hardanger, hvor et stort nedlagt fruktpakkeri fungerer som hans kunstatelier.

–Jeg prøver å finne ut av disse to livene, hvordan verdiene og reglene er forskjellige fra byen til bygda. Dette går jeg i dialog med i arbeidet mitt også, forteller Lofthus som leter etter de historiene som han synes mangler.

I vår skal derfor noen større malerier av Lars Korff Lofthus fylle foajeen i området mot baren. Mindre vegger lenger ute i publikumsfoajeen skal vise flere papirarbeider.

–Jeg er veldig glad i scenekunst og ganske godt orientert om hva som foregår. Derfor er det fint å få lov å stille ut i et teater. Det har jeg ikke gjort før. Teateret er en fin arena. Man treffer et orientert publikum som ikke har oppsøkt kunsten.

Målet er at Lofthus blir den første av tre kunstnere som får mulighet til å stille ut sine arbeider på Teatergalleriet i løpet av året.

Utveksle publikum

-Vi har inngått en løs avtale med Kunsthall Stavanger om samarbeid. Tanken er at vi skal kunne jobbe litt mer tverrfaglig og dra nytte av hverandres publikum.

Ingrid Toogood, som selv er billedkunstner, vet at det kan være vanskelig for kunstnere å få vist arbeidet sitt til et publikum. Derfor satte hun selv pris på å få lov til å stille ut noen arbeider i teaterfoajeen for noen år siden. Den gang var det Arne Nøst som spurte om hun var interessert. Den mangeårige teatersjefen har også hatt sine egne kunstverk utstilt samme sted.

–Jo flere visningssteder for samtidskunst vi kan ha, jo bedre, mener Toogood.

Hun er glad for å kunne gi andre kunstnere samme mulighet.

–Jeg tror det er annerledes å vise bilder her på teateret, enn der folk normalt kommer for å se kunst.

Kunst i to dimensjoner

Det vil nok bli mest todimensjonal kunst, altså bilder eller veggbaserte arbeider, som Toogood kaller det. Videokunst er også mulig å vise. Men skulpturer er ikke teaterfoajeen egnet til, mener kuratoren.

Når Ingrid Toogood ikke jobber på malersalen på teateret, jobber hun i atelieret sitt på Tou Scene. Der har rundt 30 kunstnere sitt arbeidssted. Og i et visningssted som kalles Bruksrommet, er det fire årlige utstillinger. Her veksler kunstnerne på å kuratere utstillingene.

Mer enn dekor

Og kunsten på veggene i foajeen skal by på mer enn pynt. De kan mer oppfattes som kommentarer til eller supplement til kunsten som formidles inne i teatersalen. Billedkunst og teater er miljøer som lar seg inspirere av hverandre. Særlig kan scenografer hente inspirasjon i kunsten og kunstnere jobbe videre med ideer fra teateret. Selv om uttrykkene er ulike, kan man ha nytte av å bli kjent med hverandres arbeid, mener Ingrid Toogood.

–Kunsten skal ikke være dekor. Her skal vi velge kunst som står til repertoaret.

Fakta:

Hva er en kurator? En kunstkyndig person som velger ut kunst til kunstutstilling eller kunstsamling. (Bokmålsordboka)

Ingrid Toogood: 42-år, fra Sola. Utdannet ved Høyskolen for kunst og design i Oslo, Winchester School og Art og Rogaland kunstskole. Hun har siden 2002 hatt en lang rekke separatutstillinger og vært en del av enda flere utstillinger mange steder i inn- og utland.

I 2018 ble hun som en av bare 26 norske kunstnere tildelt et tiårig kunststipend fra Kulturrådet.

Nå jobber hun halve tiden som teatermaler på Rogaland Teater og halve tiden som billedkunstner med sine egen prosjekter. -Det er en veldig bra kombinasjon, ifølge Toogood selv.

Lars Korff Lofthus: 40 år, fra Lofthus i Hardanger. Utdannet fra Kunstakademiet i Bergen, Nordiska konstskolan i Karleby i Finland og Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Arbeidet hans kan karakteriseres som en undersøkelse av forholdet mellom identitet og sted, om individet sin posisjon i miljø der det både er fremmedgjort og hjemme. Gårdsoppvekst, maskulinitet, urban populærkultur og skiftene mellom disse er sentrale tema. Lofthus går ofte i dialog med det norske landskapsmaleriet og finner stadig motiv som historien har glemt å male. I 2017 var Lofthus juryleder for Høstutstillingen.