TEKST: JOFRID ÅSLAND | FOTO: STIG HÅVARD DIRDAL

Veien til den avanserte lydinstallasjonen har vært smal og svingete. Frode Ytre-Arne har ført an det omfattende arbeidet med god hjelp fra Arne Nøst.

– Arne har vært brekkstanga inn til pengesekken. Vi hadde aldri fått på plass et slikt lydsystem uten en teatersjef med stor interesse for lyd, sier Frode.

Den tidligere teatersjefen var aldri i tvil om at Rogaland Teater skulle forbedre lydbildet sitt. Ingenting var mer naturlig enn at den avtroppende teatersjefen serverte en avslutningsforestilling som utnyttet det nye lydsystemet til fulle. Når Pan skal settes opp igjen denne våren, blir det selvsagt med de samme spennende og framtidsretta virkemidlene.

MED HJELP FRA DANMARK

Frode er ansvarlig for musikk og lyd ved Rogaland Teater. Som 18-åring i 1977, begynte han sin karriere på huset som musiker i orkestergrava. Den gangen hadde ikke orkesteret mikrofoner til å forsterke lyden. Orkesterets lyd ble balansert av en dirigent eller kapellmester som satt i salen. I dag er den tekniske virkeligheten en helt annen.

– Gjennom mitt arbeid med lydproduksjon utenfor teatret, ble jeg kjent med den danske lydkonsulenten og akustikeren Claus Hansen. Han har vært en sentral person i å utarbeide kravspesifikasjonen når Rogaland Teaters nye lydanlegg skulle ut på anbud, sier Frode.

Claus Hansen utarbeidet dokumentet som beskriver nøyaktig hvordan teatret ønsket å ha sitt nye lydsystem. Det har resultert i et lydsystem som består av 72 høyttalere fra CODA AUDIO og 4 wireless høyttalere fra Senheisser, 26 x TiRAY, 9 x HOPS8, 37 x HOPS5, 4 x D20, 2 x SC4 amplified by Linus14, Linus10-C and Linus5C amps.

– Systemet er en kombinasjon av konsertlydsystem og e.ektlydsystem med inspirasjon fra lydsystemene som brukes i kinoer, forklarer Frode.

3D-LYD

Lydsystemet stod ferdig sommeren 2018. Installeringen ble gjort av det lokale firmaet Hove West AS. Rubicon AS stod som leverandør. Sammen med det avanserte lydsystemet kan lyddesignere, musikere og komponister velge å utvikle lydbildet med nesten ubegrensede muligheter. Under forestillingen

Pan valgte Arne Nøst å bruke et «tracking system» som heter Timax.

– Dette er kjempegøy og til nå lite brukt i teatre her i Norge. Systemet gjør at man kan bevege lyden i alle akser i teaterrommet. Det vil si at det er mulig for publikum å høre hvor på scenen eller i rommet lyden kommer fra. Dette gjør at lydopplevelsen for publikum blir mer naturlig.

Et slikt system er ganske kostbart, og de ansatte ved teatret er derfor i tenkeboksen i forhold til om det skal kjøpe inn et slikt system. Under Pan-forestillingen ble det gjort en leieavtale av Timax-systemet.
Flere av de de ledende høyttalerfabrikkene utvikler for tiden sine løsninger med såkalt «immersive sound». Rogaland Teater har valgt en løsning fra QSC basert på Q-SYS control. På den måten står vi fritt til å velge blant de ulike løsningene som er under utvikling i tiden framover.

EN GAVEPAKKE

Selv om det nye lydsystemet er stort og flott, skal ikke tilskuerne i salen legge videre merke til det. De 76 høyttalerne er på ingen måte bombastiske, og er diskret montert i teaterrommet.

– Det vil alltid være en diskusjon innad i et teater i forhold til hvor mye penger som skal investeres i lyd, lys og så videre. Det har det også vært her på huset, men nå er den diskusjonen landa. Vi sitter igjen med et lydsystem som er en gavepakke til regissøren, sier Frode.

– Stiller det nye lydanlegget høyere krav til teknisk kompetanse hos regissøren?

– Det trenger ikke bety at regissøren skal ha denne kompetansen, men jeg tror utviklingen går mot at det i større grad blir brukt lyddesignere når teaterstykker skal settes opp, svarer Frode.

– Vi er veldig fornøyde med det nye lydanlegget som har kommet ut av den to år lange prosessen, understreker Frode.

– Resultatet har blitt til gjennom en symbiose mellom meg, Arne Nøst, Claus Hansen og teknisk sjef over lang tid, sier Frode. Selv om han ikke legger skjul på at det nok er han selv som har vært den største pådriveren.

– Dersom vi ser på stykket Pan utgjør teknikken en stor del av forstillingen, både når det gjelder musikk, lyddesign og videoprojeksjoner.

LYDUNIVERSET UNDER PAN

Arne Nøst briljerte under sitt avsluttende stykke som teatersjef. Med regien for stykket Pan ikledde han seg også hattene scenograf og komponist.

– Jeg jobbet sammen med en lyddesigner som heter Amund Ulvestad. Vi jobbet sammen med å bygge opp ulike lydatmosfærer i hver scene. Publikum skulle få opplevelsen av å for eksempel være i skogen og
på fjellet på en forstørra måte. Til å skape denne følelsen utnytta vi alle de 76 høyttalerne, sier Arne.

Det viktige i møte med de nye tekniske mulighetene er at teknikken ikke skal overskygge fortellingen.

– Folk skal ikke bite seg merke i de ulike lydbildene. Lyden skal bare snike seg inn, men dersom vi hadde skrudd det av, ville nok publikum oppdaga at lyden ikke var der, forteller han.

Målet er å bruke lydbildet til å geleide tilskuerne inn i en stemning og forsterke følelser.

– Det er spennende å bygge opp lyddesign på denne måten. Når vi i tillegg bruker et «tracking system», kan vi spille mer komplekse scener. Skuespillerne har på seg en sender, som sender signal til antenner i en sone i teatersalen. Denne teknikken gjør at lyden beveger seg i rommet etter hvor skuespilleren er.

Det vil si dersom skuespilleren er på venstre side, kommer lyden fra venstre. Dette gjør det lettere for publikum å kjapt finne ut hvor lyden kommer fra, noe som kan gjøre det lettere å spille komplekse scener uten at tilskueren blir forvirra.

– Dette er framtida. Jeg mener det nye lydsystemet ved Rogaland Teater er det beste i landet, av det jeg kjenner til.

NATURLIG MED TEKNIKK

Arne brukte også bevegelsessensorer under oppsetningen av Pan til å forsterke lydbildet. Det vil si at det ble plassert sensorer på skuespillere og gjenstander, som laget lyd ved bevegelse. Det blir programmert inn en lyd som blir spilt av når sensoren er i bevegelse.

– Hvorfor velger du å bruke all denne teknikken?

– Naturen er sammensatt, og jeg tenkte at det kunne kle stykket godt. Målet var å sette sammen mye teknikk, og få det til å virke naturlig, svarer Arne.

Han opplever ikke seg selv som veldig teknisk, men nerd på sine fagfelt.

– Jeg har aldri vært med på en forestilling som har krevd så mange dataskjermer. Sammen med lyddesigneren har Arne planlagt i detalj hvordan lydbildet i hele stykket skulle arte seg.

– Det er morsomt å designe et slikt lydbilde, og det tar en del timer å produsere. At en slik type forestilling er mindre flyttbar på grunn av all teknikken, er Arne likevel ikke enig i.

– Bruk av mye teknikk betyr bare at man må planlegge flyttingen bedre.

– Nå gleder jeg meg til å sette opp Pan på nytt til våren ved Rogaland Teater.