Når alt er Dritt

I høst debuterer den norske versjonen av den italienske monologsuksessen «La Merda», som gjesteforestilling på Rogaland teater.
05.09.2018
t h2018 rtweb 22
Teskt: Pernille Filippa Pettersen / Foto: Stig Håvard Dirdal

....det er viktig for meg at dere vet at det ikke er for berømmelsens skyld eller for pengenes skyld, nei, det er heller det, at man tar kontroll over sitt eget liv og ikke bare opplever det fra sofaen.
Slik begynner forestillingen. Med en kvinne. På en pidestall. Naken. Fortvilet. Og med en stor stemme.

La Merda
La Merda er det italienske ordet for dritt. Teksten er skrevet av Christian Ceresoli, og ble først produsert med skuespillerinnen Silvia Gallerano på scenen. Teksten bygger videre på den italienske kunstneren og samfunnskritikeren Pier Paolo Pasolinis tanke om at forbrukersamfunnet er et totalitært system verre enn fascismen.

I Dritt møter vi en ung kvinne på jakt etter suksess, samtidig som hun slåss mot sine indre demoner, samfunnets skjønnhetsidealer og frykten for å ikke være god nok. Publikum blir vitne til kvinnens desperate forsøk på å oppnå berømmelse. Teksten viser med all tydelighet at hun er villig til å gjøre hva som helst for å bli sett, hørt og anerkjent.

Med selvironi og humor reflekterer den unge kvinnens innerste tanker og hemmeligheter samfunnet vi lever i.

Unorsk og hudløs ærlig
–  Denne teksten er kompleks og skrevet som en ordflom, den er unorsk i sin form, sier regissør Audny Chris Holsen.

Hun forklarer at Dritt er et tydelig og kritisk italiensk stykke, som står i tradisjonen til dramatikeren Dario Fo, i tillegg til Pasolini. Dette er en tradisjon av samfunnskritikk som bruker humor som virkemiddel.

– Det  er ikke en teaterform man ser ofte i Norge, og det er veldig spennende, sier hun.

Samtidig hviler alt på teksten og fremførelsen av den. Holsen beskriver den som selve essensen i forestillingen.

– Teksten er hudløst ærlig. Den griper inn i de store tidløse problemstillingene. Den sier noe om hvordan verden er, og hvordan verden burde være.

Hvordan er verden og hvordan bør den være da?

– Det er det denne kvinnen mener at hun vet noe om, og det er nettopp derfor folk burde komme å se forestillingen, sier Holsen og smiler hemmelighetsfullt.

«Brutalt forstyrrende og menneskelig»
Dritt er blitt et fenomen siden debuten på Edinburgh Fringe Festival i 2012, og har høstet gode kritikker. Den britiske avisen The Times of London beskrev blant annet Ceresolis tekst som «brutalt forstyrrende og menneskelig.» 

La Merda har turnert rundt til flere land i Europa, blant annet vårt naboland Danmark, men har aldri før vært i Norge. Helga Guren blir dermed den første som fremfører teaterstykket på norsk jord, med Holsen som regissør. Forestillingen har premiere på Rogaland teater 4. oktober, og vil spille 15 forestillinger frem til 1. november.

Sykket produseres av Østfold kulturutvikling og POS Theatre Company i samarbeid med Frida Kahlo Productions, Richard Jordan Productions og BaGS Entertainment, som igjen  samarbeider med Summerhalli.

Før premieren ved Rogaland teater vil Dritt turnere rundt i Norge, med første stopp på Nonstopfestivalen i Moss 16. september.

Et musikalsk verk
Mens Guren og Holsen forteller om teksten, kommer det tydelig frem at det er noe helt spesielt med den.

– Teksten står som en egen komposisjon i større grad enn hva en teatertekst vanligvis gjør. Den står nesten som et musikalsk verk, sier Holsen, og ser bort på Guren som nikker bekreftende.

Selv er Guren svært musikalsk, og er blant annet vokalist i musikk-kollektivet Guren Salong. Hun spiller også fiolin, hardingfele, harpeleik og norsk harpe i tillegg til å synge. Hun blir ofte omtalt som et multitalent, og det er ingen tvil om at Gurens musikalske talent er en stor fordel i fremførelsen av Dritt. Teksten krever en kraftfull stemme som samtidig er tydelig og behersket. Det har Guren.

– Teksten er brutal, vulgær og poetisk, og man kan lese den som et stykke musikk. Det kommer sterkt frem fra dramatikerens side. Han bruker musikkterminologiske referanser og snakker for eksempel om satser i stedet for akter. Det i seg selv gir noen pekepinner inn mot et musikalsk verk. Det ligger også i oppbyggingen av hele teksten, sier Guren.

–Den tar for eksempel i bruk crescendo, legger Holsen til.

–  Det er stigninger hvor det blir utrolig voldsomt. Forskjellen er at det ikke er musikk som skaper crescendo i denne forestillingen, men Helgas stemme. Det er veldig annerledes, forklarer hun.

– Dette må jeg gjøre
Dritt er det tredje samarbeidet mellom Holsen og Guren. De har tidligere jobbet sammen med forestillingene «Et dukkehjem» og «Hedda Gabler» ved Rogaland Teater.

Ideen til å gjøre en norsk versjon av La Merda fikk Guren av en svensk kollega, som hadde sett forestillingen i København. I etterkant fortalte hun om opplevelsen til Guren. Stykket vekket Både fascinasjon og nysgjerrighet hos skuespilleren, og det tok ikke lang tid før Holsen var med på laget.

– Det var måten kollegaen min fortalte om opplevelsen av å overvære dette verket på som grep meg, og jeg husker at jeg følte at «dette må jeg gjøre, akkurat dette ville jeg formidle til et publikum», forteller Guren.

Uten å ha sett stykket selv kontaktet hun forlaget som eide rettighetene til forestillingen.

– Jeg skjønte fort på omfanget av deres krav at jeg ville trenge et stort apparat rundt meg, og henvendte meg til teatersjefen ved Rogaland Teater, og foreslo teksten her.

Guren beskriver prosessen som en lang runddans av logistikk, samarbeidsvilje og raushet for å gjøre produksjonen mulig.

Strenge rammer
I tillegg til de administrative kravene, er det også retningslinjer og krav til selve oppsettelsen av forestillingen.

– Det skal være en skuespiller, en mikrofon og en pidestall, forteller Guren.

Hun tror det blir lett å forstå hvorfor når man opplever forestillingen. De få sceniske elementene som skal finnes i rommet, er der for å løfte teksten frem.

– Som teaterkunstnere vil vi gjerne vekke medskapelsen hos publikummerne. Derfor lager ikke vi bilder på scenen som sloss med de bildene publikum danner seg selv. Alt bryter ned til teksten og fremførelsen av den, legger Holsen til.

Avkledd og nakent
De strenge rammene gjelder også kostymet. Det var Silvia Gallerano, stykkets første skuespiller, som bestemte at det måtte bli slik. De hadde prøvd forskjellige kostymer, men ingenting fungerte bedre enn at kostymet var nakent.

– Dette er en tekst som blant annet handler om total blottstillelse. Jeg mener det henger helt på grep at kostymekravet er slik det er - det er en nødvendig del av kunstverket, sier Guren.

Hun tror det vil bli uvant for mange å se et helt nakent menneske på scenen.

– Jeg synes det er ganske fascinerende hvor skremte vi blir av nakenhet, og hvor stor oppstandelse som vekkes når det skjer. Det som egentlig er det mest naturlige i hele verden, blir plutselig noe vi frykter og ikke vet hvordan vi skal forholde oss til.

Hvordan tror du nakenheten, og forestillingen forøvrig, blir mottatt av publikum?

– Det blir forhåpentligvis en forestilling som utfordrer. Jeg tror det er mye publikum kan kjenne seg igjen i på godt og vondt. I tillegg er det en sinnsykt god tekst, og jeg mener den er et nødvendig innlegg i samfunnsdebatten, avslutter Guren.

I tillegg til gjestespillet Dritt, kommer Haugtussa med Ane Dahl Torp og Sjur Miljeteig, til Rogaland Teater i høst.


 
Hjem / Arkiv

Hoved samarbeidspartnere:

Conoco Phillips
OBOS

SAMARBEIDSPARTNER:

Repsol Primær
Lyse

Støttespillere:

Stavanger Aftenblad
Viking Fotball
Clarion Stavanger by Nordic Choice
Stavanger Forum
Hove West
Bouvet

Eiere:

Kulturdepartementet
Rogaland Fylkeskommune
Stavanger Kommune

Hoved samarbeidspartnere:

Conoco Phillips
OBOS

SAMARBEIDSPARTNER:

Repsol Primær
Lyse

Støttespillere:

Viking Fotball
Clarion Stavanger by Nordic Choice
Stavanger Aftenblad
Stavanger Forum
Hove West
Bouvet

Eiere:

Kulturdepartementet
Rogaland Fylkeskommune
Stavanger Kommune