NY DRAMATURG MATILDES KUNSTNERISKE RÅD

JOBBEN SOM DRAMATURG PÅ ROGALAND TEATER HAR IKKE VÆRT LEDIG SIDEN MATILDE HOLDHUS VAR 4 ÅR. IKKE RART AT DET VAR LITT NERVEPIRRENDE Å VENTE PÅ BESKJED OM AT JOBBEN VAR HENNES.
12.02.2020
t v2020 shdirdal 014
TEKST: ANJA W. FREMO | FOTO: STIG HÅVARD DIRDAL

En dramaturg er, ifølge ordboka, en teater- og skuespillerteoretiker. Eller teatersjefens og hele teatrets kunstneriske rådgiver, som Matilde Holdhus beskriver det.

For det er hun som er dramaturg på Rogaland Teater nå. Den langvarige og ner- vepirrende ansettelsesprosessen gikk hen- nes vei, og i september kunne hun sette seg inn på kontoret forgjengeren Michael Evans hadde hatt i tre tiår. Kontoret var tomt da Matilde flyttet inn – og det er fortsatt luftig. Noen nye kontormøbler har hun fått, tre tjukke bind av teaterleksikonet hever pc- skjermen til riktig høyde, veggene er hvite, hyllene ganske tomme. Utsikten mot parken og museumsbygningen bak teatret fyller rommet.

LESER GODT OG DÅRLIG

– Jeg har ikke tenkt å være så låst her oppe på kontoret med bøkene og manusene,
jeg vil gjerne ut og rundt på huset, sier Matilde. Hun har jobbet som dramaturg på Rogaland Teater noen få måneder, med noe nytt å sette seg inn i hver dag.

Nå beskriver hun en typisk arbeidsdag sånn: -Jeg leser tidlig på dagen, så er det jo selvsagt en del møtevirksomhet, kanskje med en regissør eller med teatersjefen, før jeg er på prøve en time eller to. Ja, og så leser jeg et stykke på kveldstid.

– Et stykke hver kveld?

– Ja, jeg leser mye – mye bra og mye dårlig. Men det er veldig gøy å finne et stykke som er fantastisk.

Med en slik skatt i hånden, begynner prosessen for å få teatersjefen med på at teksten er så god at den bør bli teater på en scene i hans hus.

GODE KUNSTNERISKE RÅD

– Min jobb er å være kunstnerisk rådgiver for Glenn André. Jeg skal si «Hva med dette? Eller hva med dette?». Alle drama- turger har noen manus de bærer med seg. Jeg fikk en slik bunke overlevert fra min forgjenger Michael, forteller Matilde. I hen- nes favoritt-bunke ligger blant annet noe av Arne Lygres dramatikk.

– Prosessen med å legge repertoar er vel- dig sammensatt. Ofte har vi en regissør på plass som vi gjerne vil finne et stykke til. Eller det kan være omvendt, at man har fun- net et godt stykke og leter etter en regissør til å sette det opp. Arbeidet er lite strømlin- jeformet, det er mange ting som påvirker en sånn prosess. Vi må ta hensyn til hva som spilles på andre scener, at vi har en god miks mellom gammelt og nytt og at det er fine oppgaver for skuespillerne våre.

Så det er mange ting som påvirker hvorfor vi velger ett stykke framfor et annet. Som dramaturg er jeg veldig involvert i disse prosessene.

– Hvordan vil publikum merke at du er blitt ny dramaturg?

– Det tror jeg ikke de vil merke. Men jeg er glad for å begynne her tidlig i Glenn André Kaada sin periode som teatersjef. Da kan vi gå inn i en ny tid sammen, tenker Matilde Holdhus.

TEATERGLAD UTEN SKUESPILLERDRØM
Det er en fordel å like tekst for å være en god dramaturg, mener Matilde. Lett å forstå det, selv om hun unnskylder seg litt for å lese lite skjønnlitteratur. – En roman er vel- dig lukket. I teatret blir det kjøtt av tekstene – det synes jeg er gøy.

Matilde Holdhus er vokst opp i Stavanger, men har ikke bodd i hjembyen siden hun var ferdig på videregående for noe sånt som 15 år siden. Da visste hun at det var teater hun ville jobbe med, men skuespiller skulle hun ikke bli.

– Jeg kom med i Barneteatret på ungdoms- skolen og spilte 70 forestillinger som ulv i Mowgli. Barneteatret er helt fantastisk bra. Det lærte meg arbeidsmoral og at hver

og en av oss var uunnværlige. Jeg var i Barneteatret sammen med Mareike Wang, Ole Christoffer Ertvaag og Kjersti Tveterås – folk som er blitt virkelig gode skuespillere. Jeg hadde ikke deres skuespillertalent.

Dramaturgistudiet i Aarhus var «super- kjekt». – Det ligner på teatervitenskap, men er litt mer praktisk. Vi lærte for eksempel enkel lysdesign og kostyme, forteller hun. Studiet i Aarhus har åpnet opp for et skifte
i dramaturgfaget, fra å være en kontorjobb med hauger av manus på skrivebordet til en mer aktiv rådgiver for teatersjef, regissør og skuespillere.

– Pedagogikken i jobben er å skjønne hvor- dan man kan gi tilbakemelding og si det man mener til kolleger i en sårbar situasjon, som det en kunstnerisk prosess er.

– HVEM SOM HELST KAN VÆRE DRAMATURG
Dette er jobben Matilde Holdhus’ første sjef, teatersjef Kristian Seltun på Trøndelag Teater, mente at hvem som helst kunne ha. Han, som akkurat hadde ansatt 25-årige Matilde som ny dramaturg. Hun var skikke- lig i hundre og Seltun fikk henne kjapt ned på jorda med den replikken.

– Det er nok noe sant i det, for det handler om å være en kvalifisert publikummer.

Godt kvalifisert er Matilde blitt, gjennom dramatrugstudier, jobb på Trøndelag Teater, på Det Norske Teater og i Dramatikkens hus, av å se mye teater og å lese enormt mange manus.

Bokstaver, ord, setninger, tekster, språk
– det er en felles interesse i Matildes lille familie. Hun har vært sammen med Mímir Kristjánsson i fire-fem år nå, og de har fått en liten datter. Mímir er Rødt-politiker, Viking-fan, forfatter, tidligere journalist og nyhetsredaktør i Klassekampen – og nå hjemvendt for å være med å styre Stavanger.

– Mange tenker at jeg flyttet med hjem på lasset, men egentlig er det omvendt, sier Matilde.

Da jobben som dramaturg ble utlyst, for første gang på 30 år, altså, var det hun som satte i gang flytteprosessen fra Oslo og hjem til Stavanger. Da gjaldt det å finne på noe Mímir kunne drive med også. – Det gikk jo greit.

Nå er de to tilbake i nabolaget hvor de begge vokste opp og gikk på barneskolen sammen – og der hun spilte fotball i Viking. Nå er det koselig å ha besteforeldrene til datteren i nærheten.

– Vi snakker mye og jeg leser alltid hans ting. Vi har en felles interesse i språk, sier hun om samboeren.

GOD TEKST TÅLER MØRBANKING

En god tekst kan tåle nesten hva som
helst av mørbanking og likevel beholde en vanvittig kvalitet, mener Matilde Holdhus. Noen fantastiske, klassiske eksempler på det finner hun på ulikt vis hos Shakespeare, Racine, Göthe, Ibsen og Schiller.

Shakespeare er litt mer hei og hå – her skjer det mye rart og man beveger seg kanskje mellom drøm og virkelighet, fantasi og realitet, slik Matilde ser det. Mens hos Ibsens borgerlige dramaer foregår alt innenfor samme realitet og ingenting er tilfeldig.

– Ta for eksempel Vildanden; absolutt alt stemmer her, fra symbolikken til bikarakte- rene og sceneanvisningene. Stykket starter med at en lampe tennes og det settes en skjerm over. Akkurat det hele stykket hand- ler om; å lyse opp og å skjule.

Matilde Holdhus har ingen favorittgenre. Hun kan sette pris på en traurig tragedie og en kostelig komedie. På teatret handler det om å forløse et konsept, mener hun og tenker høyt: – Løsrevet fra et scenisk kon- sept kan, for eksempel, de klassiske greske tragediene oppleves som daterte, moralske

oppdragelsestekster, litt som en brosjyre fra helsestasjonen.

Mens tragedien Fedra av Racine fra slut- ten av 1600-tallet fascinerer henne med sylskarp presisjon i teksten. – Nøyaktig, på verselinjen midt i stykket, kommer ven- depunktet med replikken «Kongen dere trodde var død, står nå foran dere.»

Å SE NOE SAMMEN - SAMTIDIG

Sånne eksempler på hvordan tekst virker, trekker Matilde gjerne fram når hun har forelest for studenter på Teaterhøyskolen – eller når hun er på fest. Hun må selv bryne seg på tekst de gangene hun oversetter eller bearbeider manus. I Trondheim skreiv hun nytt teater selv også. Julemusicalen Nøtteknekkeren som Matilde lagde sammen med teaterkolleger, ble en supersuksess.

Dramaturg Matilde Holdhus avslutter med et godt kunstneriske råd: – Vitsen med tea- ter er å samles, å se noe sammen. I den digi- taliserte verden vi lever i, tror jeg vi trenger å lage noe sammen, fortelle noe og oppleve det sammen. Vi har færre møteplasser nå enn før. Færre går i kirka – og vi samles ikke lenger foran de samme tv-programmene
til samme tid. Da er det en verdi i et felles møtested som teatret er.
 
Hjem / Arkiv