Tett på nære relasjoner

Nære relasjoner – det er godt å ha, noe trygt, fint, meningsfullt, varmt og bra. Men googler du ”nære relasjoner”, møter du umiddelbart ”vold i nære relasjoner”. Det er temaet når Emilie Hetland lager teater på Tou Scene og Intimscenen. Premieren er på Valentinsdagen.
23.02.2018
innmat t v2018 v12 side 11 bilde 0001
Hvordan kan man elske en som slår? Kan et voldelig forhold ha livets rett?
Det er temaet i stykket Nære relasjonar.
Emilie Hetland, skuespiller og dramatiker, har skrevet stykket som hun skal spille sammen med Magnus Rostad, i Øystein Martinsens regi.
 
-Nære relasjonar er en kjærlighetshistorie om to mennesker som finner hverandre og knytter sterke bånd – på godt og vondt, forteller Emilie Hetland.
 
Ungt kunstnerskap
 
Mer om forestillingen etter hvert, men først litt om Emilie: Teaterunge, vokst opp i Barneteatret og Iduns Julekomedie på Kongsgård, utdannet skuespiller i Irland, bosatt i London, dramatiker med flere oppførte skuespill bak seg, blant annet stykkene Eksperiment og Sladd, 25 år gammel.
 
-Jeg bestemte meg tidlig for å bli skuespiller.
-Hvor tidlig da?
-Da jeg var 4 år. Plan B var å bli forfatter, plan C var å åpne et eget Barbie-museum. Plan C ligger heldigvis fortsatt i skuffen. Jeg har ikke så mye til overs for Barbie. Jeg må vel si at jeg er en hardcore feminist, og jeg har blitt enda mer overbevist av å bo i Irland som ikke engang har abortrettigheter.
 
-Jeg vokste opp i gangene på teatret. Moren min arbeider her, og faren min var musiker.
 
De siste årene har jeg jobbet med å etablere et kunstnerskap. Jeg er frilanser, og det er ikke sånn at folk kaster jobber etter deg. Jeg må gå på auditions og si ja til de rollene jeg kan få. Derfor er det bra å ha egne prosjekter også. Det er vanligere ute enn her hjemme at skuespillere gjør sine egne greier, siden det ikke er institusjonsteater som her, i England og Irland, som jeg kjenner.
 
Teater på irsk
 
Emilie Hetland var teatersjef i skoleteatret på Kongsgård. Etter videregående reiste hun, og på Fiji traff hun en irsk jente som sa ”Kom på besøk!”.
 
Det fristet etter hvert med en tur til Irland, og Emilie søkte litt rundt på nettet, kom over Lir, The national academy of dramatic arts i Dublin. Hun søkte, reiste på audition – og kom inn!
 
-Jeg flyttet til Irland i 2012. Det var et hardt løp. Vi hadde 40–50 obligatoriske timer i uken. Det var lærerikt og spennende. Jeg opplevde en institusjon med en åpen tilnærming til faget, som ser og følger opp studentene. Jeg fikk hjelp til å mestre, blant annet av den britiske teaterlegenden Hilary Woods som lærer.
 
Språket er et av skuespillerens viktigste redskap. Litt tøft da å skulle terpe på irske dialekter. –Det var utfordrende i starten. Den tredje uken på skolen skulle vi øve på Cork-dialekt! Jeg hadde jobbet med tekstbasert teater før det. Men da jeg opplevde en bitteliten hindring i språket, ble bevegelse og dans et frirom for meg i starten. Bevegelse, dans og fysisk teater ble en styrke, før jeg oppnådde å mestre spontaniteten i språket på engelsk, forteller Emilie Hetland.
 
Fra Dublin til London
 
Ett år i Dublin etter endt utdanning, ga gode kontakter, en rolle som kammerpike – langt bak på scenen i en forestilling på det irske nasjonalteatret og medvirkning i en radioserie for BBC.
-Så bestemte jeg meg for å flytte til London hvor jeg nå har begynt å bli kjent med folk og bygge nettverk. Her er alle frilansere, alle sliter økonomisk og alle må jobbe seg opp. Likevel opplever jeg at vi gleder oss på hverandres vegne og støtter hverandre.
 
Men nå er Emilie tilbake i Stavanger. Hennes eget stykke Nære relasjonar har premiere på Valentinsdagen, 14. februar. Det skal spilles to forestillinger på Tou Scene og ti på Intimscenen på Rogaland Teater. Et samarbeid institusjoner imellom, her altså.
 
Publikum som terapeut
 
Men hvorfor teater om vold i nære relasjoner?
 
-Jeg er opptatt av dype, psykologiske, menneskelige tema. Jeg har ikke sett akkurat denne historien før. Men jeg vet jo at temaet angår mange. Alle har en historie om en venninne eller noen andre som gjør dette relevant for mange. Veldig mange, særlig kvinner, opplever vold i nære relasjoner gjennom livet. Mitt engasjement for dette temaet går tilbake til da jeg var ungdomspolitiker i Stavanger og fikk innblikk i Krisesenteret og det arbeidet de gjør, forteller Emilie.
 
I Nære relasjonar møter publikum et par – det er han og henne – som er veldig glade i hverandre. De deler humor og latter, men så er det altså det at han slår henne.
Hvorfor, vil dette unge paret prøve å finne ut av – og med publikum som en slags terapeut. Emilie Hetland mener det er et interessant grep som gir publikum litt ansvar for begge de to karakterene.
 
-Så kan folk dømme selv. Disse to forvirrer hverandre. For hvem eier sannheten? Det er din sannhet og min sannhet, men hva er egentlig sannheten?
 
Mønster av vold
 
Selv ikke Emilie Hetland som har skrevet stykket, vet helt sannheten om dette forholdet. Det skal hun, medskuespiller Magnus Rostad og regissør Øystein Martinsen finne ut av før forestillingen møter publikum midt i februar.
 
-Det er en overgriper og et offer, men her er det to mennesker som lager et voldmønster. Det fungerer bare hvis begge er med på det.
 
-Betyr det at du mener at også offeret har et ansvar?
 
-Nei, det mener jeg ikke. Jeg tror denne forestillingen gir et balansert bilde. Vi blir litt glad i disse karakterene – begge to, og jeg tror vi vil heie litt på dem også. Selv om det riktige å tenke selvsagt er ”Kom deg vekk!” Man kan jo ikke leve i det. Men jeg ønsker at vi skal forstå voldsmannens perspektiv – og hennes perspektiv. Mennesker er tryggest i det vi er vant til, det vi forstår og kan forholde os til. Dette paret ønsker å jobbe med det, og forestillingen er en eneste lang terapitime.
 
Paret i Nære relasjonar er ikke helt unge, men ikke helt voksne heller.
-Vi tenker kanskje ofte at vold som dette hører til en annen generasjon. Har vi ikke sluttet med dette, liksom. Men nei, det tror jeg dessverre ikke, sier Emilie.
 
#meeto
 
Hennes tekst har en skremmende aktualitet. #metoo-kampanjen har fjernet all tvil om at seksuell trakassering er et samfunnsproblem – mange er rammet.
 
-Det har overrasket meg at folk er overrasket over omfanget. Dette er noe vi kollektivt som samfunn har visst og vet, men som vi har ignorert. Seksuell trakassering er også vold. For meg henger alt dette sammen. Når Stavanger tingrett gir en mann nedsatt straff for å ha banket konen, fordi han gjorde det i ”berettiget harme” over at hun var utro, eller når Russland nylig reduserte strafferammene for familievold og kvinner i Latin-Amerika demonstrerte i gatene i fjor høst mot voldelige fedre, ektemenn og sønner, forteller det at dette er overalt.
 
-Det er dype mekanismer. På den ene siden fordømmer vi vold, men på den andre siden lar vi det foregå, kommenterer Emilie Hetland.
 
Norske undersøkelser om vold i nære relasjoner, viser at om lag åtte prosent av kvinner har vært utsatt for alvorlig vold fra en partner. Knapt to prosent av menn har opplevd det samme, ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra 2014. Mindre alvorlig vold har om lag 15 prosent av både kvinner og menn opplevd i et forhold de har vært i, ifølge undersøkelsen.
 
 
Tosidig tabu-tema
Å leve i et forhold med vold – eller å være voldelig mot kjæresten sin, er tabubelagt.
 
-Partnervold foregår i de private rom, hvor ingen andre har tilgang. Likevel hører vi av og til historiene om kvinner, men ikke så ofte de om menn. Hvis man er voldsutøver, er ikke det noe man snakker om. Det er noe man sier minst mulig om, tror Emilie Hetland.
 
Tabuene rundt volden er også noe av grunnen til at mørketallene trolig er store. Relativt få saker blir anmeldt og kommer til rettsbehandling. Norske krisesentre, som tilbyr hjelp til voldsutsatte kvinner – og menn, har årlig om lag 20.000 henvendelser og tar imot rundt 2000 ofre for vold i hjemmet.
 
-Det er litt sånn at når du først får øynene opp for dette, greier du ikke å lukke de, mener Emilie Hetland. Hun har sett det – og hennes helt konkrete bidrag er å lage tater, om vold i Nære relasjonar.
 

 
Er du eller noen du kjenner utsatt for vold i nære relasjoner?
Ta kontakt med Politiet eller Krisesenteret i Stavanger, telefon: 51 53 06 23.
 
 
 
 
Hjem / Arkiv

Hoved samarbeidspartnere:

Conoco Phillips
OBOS

SAMARBEIDSPARTNER:

Repsol Primær
Lyse

Støttespillere:

Stavanger Aftenblad
Viking Fotball
Clarion Stavanger by Nordic Choice
Stavanger Forum
Hove West
Bouvet

Eiere:

Kulturdepartementet
Rogaland Fylkeskommune
Stavanger Kommune

Hoved samarbeidspartnere:

Conoco Phillips
OBOS

SAMARBEIDSPARTNER:

Repsol Primær
Lyse

Støttespillere:

Viking Fotball
Clarion Stavanger by Nordic Choice
Stavanger Aftenblad
Stavanger Forum
Hove West
Bouvet

Eiere:

Kulturdepartementet
Rogaland Fylkeskommune
Stavanger Kommune