Tekst: Jofrid Åsland | Foto: Stig Håvard Dirdal

– Det er gøy å bringe teateret nærmere folk, og være i direkte dialog med publikum, sier Espen Hana.

Han er en av skuespillerne fra teateret som har vært med på det nye konseptet «Mat og teaterprat». Så langt har dette vært arrangert to ganger med stor pågang fra publikum. Det er nemlig bare plass til 15 gjester rundt bordet i Ostehusets VIP-rom på Domkirkeplassen. Gjestene får servert mat og drikke laget av sesongens råvarer.

Det hele startet med at Al Greenall fra Ostehuset sendte en e-post til flere av de ansatte ved Rogaland teater, med ønske om et samarbeid.

– Tanken er at helheten blir større enn delene, sier Al om det splitter nye konseptet.

– Teater er mer enn underholdning, og et måltid er mer enn mat, legger Pernille Kaldestad fra Rogaland Teater til.

Kultur blandet med mat

I forbindelse med at Ostehuset flyttet inn i nye lokaler på Domkirkeplassen i Stavanger sentrum, fikk Al ansvaret for å planlegge tilbud som innebærer mer en mat og service.

– Jeg husker at jeg tenkte at det ville vært fantastisk om teateret kunne kommet inn i våre lokaler, sier Al.

Da Pernille deltok på Ostehusets åpningskveld på Domkirkeplassen snakket hun og Al om ideen hans for første gang, så begynte ballen å rulle.

– Vi tenker at vi har et samfunnsansvar når vi åpner dørene her på Domkirkeplassen, og ønsker å bidra til dagens dialog, sier Al om målet med tilbudet.

Konseptet «Mat og teaterprat» er svært enkelt, og det enkle er jo ofte det beste. Publikum ved teateret blir invitert til en kveld med god mat, drikke og samtale over bordet med en skuespiller, regissør, teatersjef eller lignende. På den måten kan folk flest få innblikk i hvordan det er å ha sitt levebrød som for eksempel skuespiller.

– Hva ville du gjøre om du spiller deg selv? Spør Al.

Det er kanskje den vanskeligste rollen. Skuespilleren som deltar skal nemlig ikke komme som noe annet enn seg selv, og det ligger ingen forventninger om at det skal skje en opptreden under middagen. Der står skuespilleren fritt til å gjøre det de synes er naturlig. Rammen er et bord med mat, 15 gjester og to timer.

– Jeg tror det er viktig at det finnes en tidsramme for opplegget. To timer er akkurat passe til at fasaden forsvinner, men likevel ikke for langdrygt, er Al og Pernille enige om.

Sesongbasert mat

Det er Johnny Carlos Langelandsvik, daglig leder ved Ostehuset, som komponerer menyen som settes på bordet.

– Jeg serverer sesongbasert tapas. Vi ønsker å vise folk at det er mulig å spise svært godt og samtidig bruke lokale råvarer, sier Johnny.

Han er selvsagt kokk av yrke, og over gjennomsnittet engasjert i hvordan mat kan tilberedes mest mulig bærekraftig både i forhold til folkehelse og miljø.

– Måltidet er et delemåltid. Det vil si at vi setter maten i skåler på bordet, slik at det blir en følelse av å ha middag hjemme hos noen. Gjestene sender mat rundt bordet, og dette skaper en mer uformell stemning, sier kokken.

Det er nettopp den uformelle stemningen som er kjernen av dette konseptet. Her skal gjestene slappe av og nyte mat i godt selskap med en spennende samtale til.

Det lille ekstra

Verken teateret, skuespillerne eller Ostehuset er pålagt å delta i et slikt prosjekt.

– Dette er et overskuddsprosjekt der begge parter har lyst til å gjøre noe ekstra for byen. Det er veldig kjekt for teateret om skuespillerne blir mer kjent ute i byen, og kunne bidra til en mer direkte dialog mellom publikum og kunstnere, sier Pernille.

Rammene ligger absolutt til rette for opplevelser litt utenom det vanlige i det verna bygget på Domkirkeplassen.

– Skuespillerne er ikke programforplikta til å gjøre dette. De takker ja fordi det er noe de har lyst til. Litt av poenget med «Mat og teaterprat» er at det ikke er noen som skal prestere noe i løpet av kvelden, men skape en god opplevelse sammen, poengterer Pernille.

Det blir lagt opp til fire slike arrangement i løpet av året, et til hver årstid. Til nå har publikum fått e-post med invitasjon til arrangementet, og gjestelisten har så langt fylt seg veldig raskt. Alderen på deltakerne har vært fra 35-82 år, og alle typer mennesker.

– Jeg tror den gode samtalen blir mer og mer viktig i dagens skjermsamfunn. Her kan folk bli bedre kjent med teaterets folk på en mer personlig måte, sier Pernille.

– En fin opplevelse

De to skuespillerne Mareike Wang og Espen Hana har vært med på «Mat og teaterprat». Begge var litt bekymra på forhånd.

– Jeg var litt bekymra for hvordan samtalen skulle gå. Jeg tenkte – hva interessant kan jeg fortelle dem, sier Mareike.

Hun kunne spart seg den bekymringen.

– Det var så gøy og koselig. Jeg fikk innblikk i deres liv og hvordan publikum tenker, mens de fikk vite litt om et skuespillerliv, forteller hun.

Mareike la opp til et innslag med sang og noen forberedte spørsmål i løpet av kvelden, ellers gikk samtalen fritt.

– Dette konseptet bør man fortsette med. Det er med på å ufarliggjøre skillet mellom publikum og skuespiller. Jeg kunne gjort det samme en gang til, men kanskje om noen år da, sier skuespilleren.

Espen Hana hadde også en svært fin opplevelse da han deltok på «Mat og teaterprat».

– Kvelden fløyt overraskende greit. Det er jo i utgangspunktet ikke et drømmesenario for en skuespiller å drifte en samtale i en sosial setting, sier han.

Likevel opplevde han at kvelden ble veldig fin, og at både han og de andre gjestene delte erfaringer gjennom de to timene.

– Det er noe helt annet å stå på en scene, og å være privat – da er jeg ikke alltid så flink, sier Espen.

– Utrolig kjekt med gode samtaler der folk bøy på seg selv, summerer han.