Tekst: Anja Fremo | Foto: Stig Håvard Dirdal

04:48 Psykose skal spilles på Intimscenen når høstmørket er på sitt aller dypeste, fra 8. november.

-Det skal bli en visuell og musikalsk forestilling som på en humoristisk og lett måte tar for seg et vanskelig og tungt tema, sier Eline Arbo. For aller første gang skal hun ha regi på Rogaland Teater.

Temaene i stykket omtales ofte som «depresjon og selvmord». Og det stemmer, for så vidt. Forfatter Sarah Kane skrev biografisk. Hun slet selv med mange og tunge depresjoner, før hun endte med å ta sitt eget liv på et psykiatrisk sykehus i England, bare 28 år gammel.

Alles ønske om å bli elsket

-Men i bunn og grunn handler stykket om ønsket om å bli elsket. Det ønsket er fundamentalt for oss alle, ikke bare for dem som sliter med psykisk sykdom, mener Arbo.

-Det å bli sett, akseptere seg selv og å kunne være seg selv, er viktig for alle. Jeg tror søken etter hvem man er, strekker seg gjennom hele livet. Derfor er dette stykket relevant for mange, tror Eline Arbo.

Men hvordan kan dette bli morsomt? -Jo, det menneskelige er ofte veldig teit, morsomt og rart. Sarah Kanes stykke har allerede mye humor i seg. Dette er noe av det som er så bra med hennes tekster. Hun klarer å få frem vanskelige tema med massevis av galgenhumor og selvironi. Derfor blir 04:48 Psykose både morsomt, poetisk, vakkert – og ironisk, varsler Arbo.

Aggresjon mot systemet

04.48 Psykose kan også leses som systemkritikk. Jeg-personen tar et oppgjør med et system som hun opplever som undertrykkende.

-Hun opplever en aggresjon mot et helsevesen som ikke ser henne som menneske, men heller gir henne masse piller. Hun går inn og ut av institusjoner uten at det hjelper, har liten tiltro til systemet og samtidig et behov for å legge skylden på andre. Vi møter henne i hennes kamp og sårbarhet, uten at hun finner noen måte å komme ut av det på. Jeg opplever at det å bli tatt på alvor, hørt og sett som menneske er fundamentalt for oss alle, selv om vi ikke er psykisk syke.

Den farlige natten

04:48 Psykose, den litt merkelige tittelen på stykket, spiller på et tidspunkt på natten hvor forfatter Sarah Kane selv visstnok ofte våknet, kjente seg lys våken og klar.

-Hele denne forestillingen kan også tolkes som ett sånt øyeblikk, sier Eline Arbo.

For natten er en farlig tid. Man trenger ikke være verken deprimert eller psykotisk for å kjenne på slett evne til å se gode løsninger på problemer man kverner på, hvis man våkner midt på natten. Og risikoen for selvmord er faktisk langt større om natten enn om dagen. Det viser en studie av vel 35.000 selvmord forskere ved The Penn Behavioral Sleep Medicine Program ved Universitetet i Pennsylvania, USA, har gjort.

Sårbar for katastrofetenkning og svekket impulskontroll, er blant faktorene forskerne mener bidrar til at forekomsten av selvmord er 3,6 ganger høyere mellom midnatt og klokken 6 om morgenen, enn andre deler av døgnet.

Sang og musikk åpner for følelser

Musikken kan åpne opp til det dype og vanskelige tema som ligger i bunnen her, mener Arbo.

-Skuespillerne skal selv synge og spille. Jeg har ofte live musikk med i forestillingene mine, den har med seg en emosjonalitet, og jeg opplever at det hjelper oss å finne innganger til stoffet.

Teksten 04:48 Psykose som Sarah Kane skrev rett før hun tok sitt eget liv, er ikke skrevet som et klassisk skuespill. Her er ingen rolleliste eller sceneanvisninger. Det er få dialoger eller scener. Dermed er mye opp til det kunstneriske teamet for å ta tak i teksten og finne sin egen inngang til det.

-I mitt konsept møter vi tre ulike versjoner av jeg-personen. Ragnhild Tysse skal ha en form for hovedrolle som jeg-personen i nåtid. Ingrid Unnur Giæver spiller en yngre utgave av personen i fortid og Svein Solenes er en eldre, mannlig jeg-person i en tenkt framtid. Det er det samme jeg-et vi møter i alle rollene, forteller Eline Arbo.

-I et abstrakt rom inne i hodet til hovedpersonen foregår de indre dialogene. Her reflekterer jeg-personen med seg selv, hun forsøker å forstå sin egen situasjon, hvordan hun var og hvordan hun kunne ha blitt.

Tromsø – Amsterdam – Stavanger

Eline Arbo er fra Tromsø, men er utdannet i teatervitenskap fra Universitetet i Oslo og som regissør fra Teaterhøyskolen i Amsterdam, Nederland. Det er der hun bor og jobber, selv om hun gjør nesten like mye i Norge.

-Det er fint å kunne jobbe i to land .Det gjør at jeg kan dra inspirasjon av de ulike teaterkulturene. I det nederlandske teaterlandskapet står kollektiv tenkning, interdisiplinært og fysisk teater sentralt. Det er jeg fascinert av.

Arbo har vært regiassistent på Rogaland Teater en gang, men aldri hatt hovedansvaret for en forestilling her tidligere. Teateret i Stavanger, har hun et ekstremt godt inntrykk av.

-Kunstnerisk sett er det ett av de aller mest spennende teatrene i Norge. Det er et svært høyt nivå her. Rogaland Teater har en tydelig kunstnerisk profil, noe som er veldig inspirerende.

Patetisk, teit og latterlig

Med det ser Eline Arbo fram til høsten i Stavanger. Selv om tematikken hun og resten av teamet rundt forestillingen skal dukke ned i er alvorlig.

-Dette er et relevant tema og jeg tror det angår oss alle. Vi trenger alle å bli elsket. Teksten er morsom og brutal, scenen er en lett og fargerik verden, det blir patetisk, teit og latterlig. Jeg synes det er et utrolig fint stykke! Kom og se!
…

Hjelp å få!

Trenger du, eller kjenner du noen som trenger hjelp med psykiske problemer og eller tanker om selvmord?

Ring 113 ved behov for akutt hjelp, Mental Helse på hjelpetelefonen 116 123 eller Røde Kors på 800 33 221