– Jeg tenker det er spennende å sette opp en ny tekst og ha norsk urpremiere, sier Audny Chris Holsen. For skuespillerne og henne som regissør betyr det nybrottsarbeid. – Det er ingen oppsetningstradisjon å se til.

Tekst: Anja W. Fremo | Foto: Stig Håvard Dirdal

I status quo er det patriarkatet, altså mannsstyre eller menns dominerende plass i samfunnet, som har hovedrollen. Publikum skal oppleve en satire med politiske undertoner.

Skråblikk på både kvinner og menn

– Det er alltid gøy å se på maktstrukturene i samfunnet og status quo belyser kjønn som én av de kraftigste strukturene. Teksten ser på både kvinner og menn med et skråblikk jeg ikke tidligere har sett. Her er det gjort med intelligent humor, sier Audny Chris Holsen som håper å yte det hun synes er en svært god tekst rettferdighet med forestillingen.

I status quo, som har norgespremiere på Intimscenen 31. januar, er verden rett og slett snudd på hodet. Ingenting annet er endret enn at kvinner opptrer på en måte vi er vant til å se menn – og menn har kvinners posisjon.

Holsen beskriver det som underfundig, smart, intelligent og til og med litt komisk.
– Stykket tar opp problemstillinger alle møter og setter opp et speil, slik hun beskriver det.

Syndefallets feil

I vår verden er tradisjonen at trøbbelet startet i Edens hage. Maktstrukturene mellom mann og kvinnen ble lagt da kvinnen tok sin bit av eplet fra kunnskapens tre. Hun syndet – og derfra og ut har mannens posisjon vært overlegen kvinnen.

Audny Chris Holsen og skuespillerne i status quo skal ikke ta publikum tilbake til syndefallet, men assosiasjonene lanseres med plakatfoto hvor mannen står til høyre, med et eple i hånden, der Eva ofte står i klassiske billedlige framstillinger av den bibelske scenen. En sterk og nedlatende kvinne står til venstre, på Adams plass.

– Stykket foregår i nåtiden, men vi har med oss de patriarkalske strukturene vi har levd under i Europa i tusenvis av år.

Forestillingen opererer i dagliglivet, på det hverdagslige plan. Her er det gjenkjennbare situasjoner, et lattervekkende blikk på verden og karikaturer både av samfunn, kvinner og menn, forteller Audny Chris Holsen.

Kjønnet fanger

Hun likte stykket umiddelbart da hun leste det. – status quo er et kammerspill. Fem skuespillere har et utall roller i tre verdener som flettes sammen.

Stykket forteller om menn og kvinner i privatsfæren og det profesjonelle livet.
Her er vi med inn til en eiendomsmegler, i et teatermiljø og på et apotek. Ganske vanlige steder og situasjoner.

– Når kjønnsrollene snus på hodet, blir det gøy og utleverende. Dette er en forestilling som ser på hva som skjer når vi reduserer mennesker til kjønn, mener Holsen og avslører at det viser seg å ha både teite, morsomme – og gale konsekvenser.

I status quo er det fortsatt kvinner som føder barn, men det er mennene som tar det største ansvaret i familien og er hjemmeværende. Kvinnene styrer og snakker om hvor langt på karrierestigen de kan klatre, de trakasserer og spør menn om hvorfor de kler seg som de gjør. Kvinnene rår og eier sannheten.

Fra den første begeistringen for stykket, har Holsen vært innom tanken om at – oi, dette er bare platt og banalt. – Men jeg er heldigvis kommet forbi det nå, sier hun og er sikker på at det vil gjøre godt å humre litt av oss selv og de kjønnsrollene vi er omgitt av.

Enkel idé – vanskelig i praksis

Ideen til manusforfatter Maja Zade er enkel. I status quo er alt gjenkjennelig. Bortsett fra at kvinner altså oppfører seg som menn og menn som kvinner. Forfatteren er sjefdramaturg på Schaubühne i Berlin. Hun hadde sett seg lei på at menn rundt henne breiet seg så veldig og at hun selv lot seg dupere av dem.

Norge er nok et mindre patriarkalsk samfunn enn det tyske, og likestillingen er kommet lengre her enn i Tyskland, mener Holsen. Hun skal ta det tyske stykket inn i en moderne, norsk virkelighet – og er sikker på at publikum vil kjenne seg igjen. Det er satire, satt på spissen, men kjent.

Gjennom prøveperioden på status quo merket Holsen og gjengen av skuespillere hun har med seg at det, tross den enkle ideen, var krevende å få til.

– Strukturene sitter så dypt i oss, at det faktisk er vanskelig å snu tankesettet vårt. Det har vært interessant å se hvor komplisert det er å fange en så gjennomgripende endring som stykkets verden presenterer. Vi har stadig gått i kjønnsfeller når vi har forholdt oss til det sosiologiske og kulturelle kjønnet – omvendt av det biologiske kjønnet.

Før og etter #metoo

– For i status quo spiller skuespillerne sitt eget biologiske kjønn, men det motsatte kulturelle og sosiologiske kjønn. – Så får vi se hvor vanskelig det er. For det er virkelig en «mind-bender» i arbeidet vi har gjort

i prøvetiden. Vi har lekt oss fram, det har vært gøy, men også en skikkelig hodejobb, forteller Holsen som setter pris på en utfordring. Hun og ensemblet har stadig møtt seg selv i døren. Nå håper hun publikum vil få noen av de samme aha-opplevelsene som de selv fikk i arbeidet med stykket.

Zade skrev stykket før #metoo satte menns maktbruk mot kvinner i det profesjonelle livet på den globale dagsorden for et par år siden. Med bevissthet om hva #metoo- historien har medført, er det ekstra interessant å jobbe med denne teksten, slik Holsen ser det. Hun forteller at fersk forskning nå viser at #metoo har ført til en større og mer omforent forståelse blant både kvinner og menn om hva som er greit og hva som er ugreit.

Observerende skråblikk

– Kjønn er veldig interessant. Det påvirker hva vi er i forhold til hverandre og når alt, som her, er byttet om, kan vi undersøke det på en friere måte.

Holsen har ikke ambisjon om å forandre verden med status quo på Rogaland Teater denne våren. Men å bidra til en bevisstgjøring om hvordan vi objektiviserer hverandre, det vil hun gjerne.

– Jeg håper forestillingen får publikum til å gjøre noen justeringer. Samfunnet er noe vi skaper og dermed noe vi kan forandre. Kjønnsrollene er definitivt i endring.

Forlengelse av Ibsen-tematikk

Sist Audny jobbet på Rogaland Teater, var det med Ibsen-dramaene Hedda Gabler og Et Dukkehjem. Forestillingen Dritt/La Merda hadde hun også regi på. Alle tre stykker med en sterk dimensjon av kjønnsroller og maktbalansen mellom menn og kvinner, slik hun ser det.

Audny Chris Holsen begynner altså å bli godt kjent på Rogaland Teater, både med skuespillerne og publikum. – Jeg har jobbet med Marco, Svein og Marianne før. Mari og Mette er nye bekjentskaper, forteller hun om gjengen på fem som skal fylle minst 20 roller i status quo.

Det er altså Marco Kanic, Svein Solenes, Marianne Holter, Mari Strand Ferstad og Mette Arnstad hun snakker om.

Åse Hegrenes har scenografi og kostymedesign. Hun har laget Intimscenen om til et rom som veksler mellom å være åpent og intimt, og som fungerer i alle de tre miljøene stykket spiller seg ut i.

Hva hvis?

Audny Chris Holsen tenker, undrer og kjenner på at status quo tilfredsstiller hennes sans for interessant teater. – Det fucker litt med hodene våre, og det er jo gøy. Hva hvis det var mannen som hadde spist av eplet i Edens hage? Er det mer likestilling hvis det er kvinnen som undertrykker mannen? Selv om det kan være digg å se kvinner som utøver makt, så er ikke kvinner bedre enn menn når de undertrykker. Sånn sett viser ikke dette stykket fram noen løsning. Det viser status quo – en uforandret tilstand – bare snudd på hodet.

TEATERMAGASINET