Tekst: Pål A Frøiland | Foto: Stig Håvard Dirdal

Med 600 gratis teaterbilletter, hvert år i 3 år. Til skoleungdom og studenter i Lyses 16 eierkommuner. Lektor Margrethe Aas Johnsens elever var blant de heldige.

Vitebegjærlige. Entusiastiske. Og med befriende få filtre. Det er lett å misunne ungdommens nysgjerrighet. Noen beholder den – og finner blant annet veien til Rogaland Teaters inspirasjonskvelder, som arrangeres for det offentlige og private næringsliv. Her blir teateret vist fram og sesongprogrammet presentert. Og tidligere i vår ble også Lyses gratisbilletter til studenter introdusert under et eget arrangement for lærere.

–Vi lanserte konseptet fra scenen, til spontan applaus. Det, og et stort antall søkere til billettene, viser at vi har truffet godt, sier Cathrine Suttie, sponsoransvarlig i Lyse.

Å oppleve sammen

Samme kveld var også Margrethe Aas Johnsen, lektor ved Stavanger Katedralskole skole, til stede. Hun tente umiddelbart på ideen.

–Jeg synes disse billettene er et utrolig godt tiltak. For prinsippet om at alt som er knyttet til undervisningen skal være gratis, står sterkt i skolen, og derfor også blant elevene. Vi kan derfor ikke kreve at alle blir med. Det har faktisk hendt at jeg har betalt for noen av dem for å få alle med meg i teateret. For det handler ikke bare om stykket og pensum, men også om det det sosiale, det de opplever sammen. Når de begynner på skolen, er det også flere som ikke har gått i teateret tidligere. Kanskje har de en tanke om at teater er noe gammeldags? De får seg en overraskelse, tror Aas Johnsen.

Klassen hennes, som hun har hatt i tre år, har gått på teateret minst en gang i halvåret. Det bekrefter på sett og vis også skolens posisjon; at Kongsgård-elevene på alle måter har kort vei til teateret. Og nå har altså veien blitt enda kortere, etter at klassen var blant de heldige vinnere.

Hva kan lærere ved andre skoler gjøre for å ”korte ned” veien til teateret?

–I teorien kan man jo tvinge gjennom teater som en del av læreplanen, men jeg tror ikke det er veien å gå. Jeg tror på det å vise ulike kulturuttrykk, der opplevelsen er det viktigste. Har man for eksempel et klassetiltak i tankene, kan man like gjerne gå på teater som på bowling. Man må selvfølgelig se an elevene og stykket, men som lærer er det lett å gå i fellen at ”dette trenger de ikke”. Men prøv! oppfordrer lektor Aas Johnsen.

Hun prøvde og vant, lenge før hun og klassene vant billettene fra Lyse.

Fin fordeling

I tillegg til nevnte kriterier, er det flere faktorer som avgjør hvem som får billettene. Flaks, selvfølgelig. For det begynner først med en loddtrekning.

–Etter loddtrekningen ser vi nærmere på hvem vi har trukket ut, og sørger deretter for en fin spredning. Både geografisk og demografisk. På den måten ender vi ikke opp med kun elever fra Sandnes, for å ta et eksempel. For vi er opptatt av en jevn fordeling, slik at elever fra ulike kommuner og studieretninger får glede av billettene, opplyser Suttie.

Det var Aas Johnssens klasse som selv fikk velge stykke. De kan glede seg til ”Indianeren”, skrevet av Tore Renberg. Stykket som hadde premiere i mai 2017, og fikk glitrende kritikker, settes nå opp igjen. Elevene kan gå til teateret med høye forventninger, men lave skuldre, bare nyte stykket uten tanke på pensum.

–Jeg har lovet dem at vi ikke skal analysere noe i ettertid. Skolen er slutt to uker senere. Vi skal bare kose oss en siste kveld med klassen, forteller lektoren, som i tillegg til norsk også underviser i sosiologi.

Tiden vi lever i

Hvordan kan teater påvirke elevene?

–Det handler om å forstå samtiden. Forstå mennesker og samspillet mellom dem. Dypest sett, bortsett fra at elevene skal mestre en rekke ting i norskfaget, er det jo den gode dialogen elevene opplever. Øyeblikkene, der og da. Blant annet hvordan vi kan forstå karakteren gjennom det den sier. Det er en enkel måte å lære litt mer om livet, forstå seg selv i en større sammenheng. På mange måter er det jo det norskfaget handler om. Vi jobber med et utvidet tekstbegrep, ikke bare dikt, noveller og romaner. Et teaterstykke er et lite menneskelaboratorium, der man undersøker og leker med tenkte situasjoner, sier Aas Johnsen.

Hun mener variasjon i repertoaret har vært nøkkelen til suksess for Rogaland Teater.

–I tillegg til klassiske stykker av Henrik Ibsen og Virginia Woolf, blir det også satt opp helt andre typer stykker som det er veldig lett å trekke inn i andre kompetansemål, sier hun.

Lyse har som mål å være en aktiv sponsor. Som er ”ute i felten”, og sånn sett bidrar utover tildelte midler. De har derfor en rekke samarbeid og arrangementer treffer bredt i regionen.

Gjennom Lyse Spirer kan lag og foreninger søke om midler til ulike formål. Og hver høst deles det ut 5000 refleksvester til førsteklassingene. Lyse er også synlige i andre sammenhenger, flere sportslige. Det arrangeres årlig seks pausekamper for aldersbestemte lag når Viking spiller hjemmekamp. Fotballturneringen Grønt Gras er også en stor begivenhet for de aller minste.

– Det handler om å være en samfunnsbygger, noe Lyse har i ryggmargen. Det er det vi holder på med. Vi ønsker å være en lagspiller for regionen og våre 16 eierkommuner. Dette betyr utrolig mye for oss, og det gjenspeiles også i konsernets øvrige aktiviteter, inkludert sponsing. Uansett hvilke sponsorater vi går inn i, utforsker vi hva vi kan gjøre sammen med dem vi sponser. Som kan komme en tredjepart til gode. I dette tilfellet elevene, som i praksis betyr at mange av dem kanskje får sitt første teaterbesøk, sier Cathrine Suttie.

Inntrykk og innblikk

Man husker sitt første teaterbesøk. Enten man var førsteklasseklo og ble overveldet av ”Den store fargeslukeren”, eller man straks er russ og både ser pensum og Dostojevskijs ”Kjellermenneske” i øynene. Det gir inntrykk. Og innblikk – som er tanken bak gratisbillettene. For, som før, er det fremdeles de i alderen 15–30 år som går sjeldnest i teateret.

–Studenter er en veldig travel målgruppe, som naturlig nok har mange egne planer. Men de har fremdeles også evnen til undring, de har nysgjerrigheten – dette er gode kvaliteter å ta med seg inn i en teateropplevelse. Gjennom samarbeidet vårt med Rogaland Teater kan vi bidra vi til å styrke posisjonen scenekunsten har hos unge mennesker. Og så skal vi selvsagt ikke glemme husets aktive og unike barne- og ungdomsteater. Deres oppsetninger gjør at mange får et forhold teater i ung alder, mener Suttie.

Man kan på mange måter si at det å ta med barna i teateret er litt som en reise. Inn i en verden de ikke visste fantes. Spesielt hvis barna ikke har blitt altfor store.

Lyse har, bokstavelig talt, invitert ungdom med på en skikkelig reise.

–Vi skal sende fire medseilere på Statsraad Lehmkuhl når etappen fra Stavanger til Harlingen i Nederland skal seiles i Tall Ships Races til sommeren, opplyser Suttie.

Fire unge rogalendinger skal med andre ord ut i den store verden. Til nye opplevelser og historier – i likhet med de 1800 skoleungdommene som skal inn til Rogaland Teater de neste tre årene. For de får nok litt å prate om, de òg.